Nye våpen gjør krigen lenger..
Første verdenskrig markerte begynnelsen på en ny æra i
krigføring. Et stort skille mellom våpenteknologien da og før gjorde at krigen
varte lenger enn først antatt. Det var spesielt maskingeværet som ga forsvarerne
et overtak på angriperne i stillingskrigen på vestfronten.(Tidslinjer 2,
s.213 ) Nå kunne ikke soldatene storme fiendens tilholdssted uten å bli meiet
ned. Derfor ble soldatene sittende i skyttergraver på hver sin side av
vestbredden med ”ingenmannsland” mellom
seg.
Andre våpen som kom på banen under første verdenskrig var
flyet. Til å begynne med var flyene trege og fløy ikke særlig høyt. Flyene ble
først brukt til å observere fienden, men etterhvert ble de også brukt til å
skyte med, dermed ble bombeflyet og jagerflyet oppfunnet. Nå ble det kjempet
slag også i lufta.(Wikipedia)
Flammekastere ble brukt av tyske tropper i et forsøk på å få
fiendesoldater opp av skyttergravene. To soldater behøvdes for å anvende de
første flammekastene.
Stridsvognene ble utviklet av britene og franskmennene i
1915-1916 og ble konstruert for å sette en stopper på skyttergravskrigen.
Stridsvognene var langsomme og rekkevidden var begrenset. Granater og
flammekastere kunne lett stoppe dem. Derfor hadde ikke stridsvognene den
avgjørende virkningen som de allierte hadde håpet på. (Wikipedia)
Giftgass ble brukt av tyske tropper i likhet med
stridsvognene, som en måte å bryte den stillestående skyttergravskrigen. De
allierte fulgte raskt etter.
Første verdenskrig skulle egentlig bare vare noen måneder, men
det gikk hele fire år før krigen tok
slutt. Hvordan var det mulig? Det er mange teorier om hvorfor akkurat dette var
tilfelle. En av disse teoriene var den nye våpenteknologien som fant sted i denne perioden. Nye våpen ble
funnet opp. Våpen som gjorde at flere menneskeliv kunne gå tapt i minuttet. Med
andre ord: våpenteknologien slo dørene opp for et massivt blodbad. Med slik våpenteknologi ble det umulig å kjempe slik man hadde gjort før i tiden. Offensiv krigføring ble rett og slett umulig å gjennomføre. Nå måtte man kjempe
på en helt ny måte. I stede for å gå direkte til angrep, slik man før i tiden
gjorde ved at to stridene "parter" møtte hverandre og kjempet til den ene siden overga seg selv, kjempet man defensivt. Det vil si at man ikke gikk direkte
til angrep, men ventet på at fienden skulle slå til. Det ble altså mye venting
for soldatene. De satt i skyttergravene og ventet.
En annen grunn til at krigen varte såpass lenge, var at det var massemobilisering i hæren. Når noen soldater falt fra, kom nye soldater til. ”De enorme armeene var store og uhåndterlige og holt ut i slag etter slag.”(Tidslinjer 2, s.213) I denne krigen var det ingen kompromisser. På grunn av allianser og avtaler landene i mellom, fikk man en offentlig opinion som ikke kunne finne seg i noe nederlag. Her var det vinn eller forsvinn. Begge parter krevde seier og fant seg ikke i noen kapitulasjon. Her var det bare full seier eller fult nederlag som var mulig. Derfor dro krigen ut og gikk fra å vare i noen måneder til å vare i hele fire år. Innen den tid hadde begge parter lidd enorme tap av menneskeliv. Og resultatet var katastrofalt.
Skyttergravene på Vestbredden: 1.Verdenskrig |
Kilder:
Grimnes mfl. Tidslinjer 2, Verden og Norge, Historie Vg3
Aschehoug 2008, sider 213
Store norske leksikon: Første verdenskrig - Skyttergrav-og stillingskrig 1915-16, hentet 15.09.2013 kl.10.30.
Wikipedia, Våpenteknologi under første verdenskrig, hentet
15.09.2013 kl.11.12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar