Børskrakket i 1929 og finanskrisen på 2000-tallet: likheter og ulikheter

Børskrakket i 1929 hadde enorme virkninger på både amerikansk og europeisk økonomi, det samme kan sies om finanskrisen på 2000-tallet. I denne oppgaven skal jeg se om det er noen likheter og eventuelle ulikheter mellom de to hendelsene.

Børskrakket eller Black Tuesday, om du vil, var en av de mest kjente børskrakkene i historien. Den massive nedgangen skjedde over flere dager.(Wikipedia) For å kunne forklare hvorfor børskrakket skjedde, må ha litt kjennskap til USA på denne tiden.

USA var blitt en supermakt etter 1.verdenskrig og hadde tjent penger på krigen i Europa ved å selge forsyninger til De allierte. USA som først ble med i krigen i 1918, da krigen nærmet seg slutten, hadde ikke hatt noen krigshandlinger på amerikansk jord og trengte derfor ikke å bry seg om å sette av penger til å gjenoppbygge landet. Europa derimot måtte låne penger av USA, slik at de skulle kunne klare å bygge opp tapte bygninger og broer osv. Derfor var virkeligheten en helt annen her enn i USA. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

Mens virkeligheten var en ganske annen i Europa, blomstret økonomien i USA og folk brukte penger som aldri før. Mange tok opp lån for å kjøpe aksjer, for igjen å tjene seg rike ved å selge dem igjen. Biler ble så og si allemannseie og hvitevarer som kjøleskap og vaskemaskin ble populære. Moten forandret seg til å bli mer leken, som igjen gjenspeilte samfunnet. Men i 1929, var moroa over. Bankene alle hadde lånt penger av var privateide og ønsket pengene sine tilbake i all hast For å kunne betale tilbake det de skyldte, prøvde "alle" å selge seg ut fra aksjemarkedet. Noe som resulterte i at aksjene ble solgt for mye mindre enn de ble kjøpt for, fordi alle kjøpte seg ut samtidig. Dette innledet den store depresjonen på 1930-tallet. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

I Europa, hvor forholdene økonomisk sett var dårlige allerede, bød børskrakket på enda større problemer, spesielt i Tyskland. I Tyskland, slet man allerede med å nedbetale de store erstatningskravene til blant annet Frankrike, derfor kom ikke børskrakket som en god nyhet for det vanskeligstilte landet. Tyskland hadde i likhet med mange andre land i Europa, lånt penger av USA, som etter krakket ville ha pengene sine fort tilbake. I Tyskland førte dette til at man trykket flere penger for å dekke over pengeproblemene, noe som igjen førte til inflasjon, som gjør at pengene mister sin verdi. Et brød endte med å koste flere tusen tyske mark. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

Vi husker alle finanskrisen i 2007, selv om vi ikke merket så mye til den her i Norge, men avisene gjorde jobben sin med å fortelle om krisen verden over. Det vi omtaler som finanskrisen var en verdensomfattende krise i verdens finansielle system. Det var særlig banker og andre finansforetak som ble rammet av krisen, først i USA, (som fremdeles har status som supermakt) men også i mange europeiske land. (Wikipedia)


Vi kan se at fellesnevneren for de to økonomiske krisene var USA, som var landet begge krisene oppsto i, før de spredde seg globalt. Dette fordi USAs økonomi ofte henger sammen med resten av verdensøkonomien. Man vil se at når det går dårlig økonomisk med USA, går det som regel dårlig med resten av verden også.

En annen likhet er at begge krisene hadde noe med folks kjøpe- og selgevaner, og aksjeverdiene og prisene i landet. Begge gangene ble folk rammet av arbeidsløshet. Selv om man kan sies at det var verre på 30-tallet, var det likevel ille for de som ikke fikk noe arbeid da finanskrisen inntraff på 2000-tallet. Likevel kan vi se noen forskjeller, hvis vi vender hodet til Tyskland. Her kan vi se at  den tyske økonomien gikk relativt bedre enn det den gjorde på 1930-tallet. For eksempel skrev aftenposten i en artikkel fra 2010 at "Tyskland har redusert arbeidsledigheten med en femtedel siden 2007. I USA har den mer enn doblet seg" (Aftenposten) Jeg vet ikke alle faktaene om hvilke land som hadde det verst under den store desperasjonen, men jeg kan tenke meg at Tyskland var et av de landene som hadde det verst,  med tanke på at de måtte bruke så og si alle pengene sine på erstatning og ikke til sine egne borgere, noe som skapte en enorm misnøyelese i landet. I den samme artikkelen blir det sagt at tysk ledighet er den laveste siden desember 1992, og  at landet har et stort overskudd i handelen med utlandet. (Aftenposten)

En annen viktig grunn til finanskrisen på var at bankene i USA lånte bort så mange penger til folk uten noen spesiell sikkerhet for lånet. Høres det kjent ut? Jo, det var på en måte det som var tilfelle i 1929 da bankene lånte ut penger til folk, slik at de igjen skulle kjøpe opp aksjer i et håp om å bli rike.

En kjent teori som man kan knytte til dette tema, er at skjørtelengden for kvinner har noe å si med den økonomiske tilstanden. I en studie gjort av forskere fra Rotterdam, har man funnet ut at det kan være noe i dette. Her sammenlignet de skjørtelengde-data fra 1921-2009 og med økonomiske oppganger og nedganger.(Underarbeid) Det ser så og si ut til å stemme. Bare se selv.

Moten før første verdenskrig er preget av kjoler med korsett med lange kjoleskjørt. (Store norske leksikon)

Etter 1. verdenskrig var flere kvinner i høyere grad enn før ute i arbeid og fikk dermed behov for mer praktiske klær. Skjørtene krøp oppover og kvinnen trengte ikke å bry seg så mye om mannens sosiale status og kledde seg derfor mer etter sitt eget behov. Men på 20-tallet opplevde man i USA en lykkerus som gjorde at moten ble mer glamorøs med perler og fine kjoler. (Store norske leksikon) 

På 30- og 40-tallet ble moten igjen mer praktisk og skjørtet ble lenger og smykker ble ikke brukt til daglig. 

På 90-tallet var moten korte skjørt og magetopper, man skulle etterlate lite til fantasien. 

Moten på 2000-tallet: Skjørtelengden har krøpet litt lenger ned, men ikke så drastisk som på 30- og 40-tallet.

Denne teorien gjelder kanskje mer for tiårene fra 1900 til 1960-tallet. Etter 1960 da vi for første gang ble introdusert med miniskjørt, har ikke skjørtelengden krøpet særlig lenger ned og har vært så og si stabilt oppe ved knærne (dette varierer.) På 2000-tallet var vi inne i en stabil periode der både miniskjørtet og det lange maksi skjørtet var populære om hverandre og noen ganger samtidig  Men vi kan bruke denne teorien som en slags huskeregel for hvordan samfunnet var. Moten på 20-tallet gjenspeilte (i USA spesielt) hvordan samfunnet var, med fest og moro.  

Som vi kan se har børskrakket i 1929 og finanskrisen på 2000-tallet noen fellestrekk, som at begge krisene hadde sitt utspring i USA. Begge krisene resulterte i arbeidsløshet og man kan se at moten så og si gjenspeiler økonomien i samfunnet. Jeg sier så og si fordi etter 1960-tallet har skjørtet beholdt lengden sin til en vis grad med noen cm. Vi ser også at det var likhetstrekk med bankenes lånevirksomhet og med folks kjøpe- og selgevaner. Med ulikheter kan vi nevne at Tysklands økonomi har forandret seg til det bedre i løpet av tiårene. Under finanskrisen var det ikke like stor ledighet som man kan tenke seg var tilfelle på 30-tallet. 

Kilder:

Eriksen, Ertesvagg, Eliassen, Grimnes, Skovholt, Øhren. Tidslinjer 2. Aschehoug, Ó 2008


 Børskrakket i 1929 fra Wikipedia, hentet 20.10.2013 kl. 13.43 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rskrakket_i_1929

De økonomiske kjempene går hver sin vei. (27. september. 2010) fra Aftenposten. hentet 20.10.2013 kl. 18.45 fra:
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3828592.ece#.Um1oU_nD_Cs

Finanskrisen 2007-2010 fra Wikipedia, hentet 20.10.2013 kl. 13.45 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010

Klesdrakt (29. februar 2012) fra Store norske leksikon, hentet 22.10.2013 kl. 18.03
http://snl.no/klesdrakt

Masse penger = korte skjørt (24.01.2013) fra Underarbeid, hentet 20.10.2013 kl. 19.13 fra:
http://www.underarbeid.com/masse-penger-korte-skjort/

Mikrohistorie: Første verdenskrig slik den var for enkeltpersonen!

De siste blogginnleggene mine har handlet om 1.verdenskrig. Jeg har ikke tenkt å skifte tema akkurat nå, men jeg har tenkt å ha en litt annen virkning på dette innlegget. I dette innlegget skal vi nemlig gjøre noe litt annerledes. I de siste innleggene har vi for det meste sett på historien sett ut i fra det store bilde altså det vi kaller på fagspråket makrohistorie. Vi har ikke sett på hvordan krigen påvirket enkelt personen og deres hverdag. Så denne gangen tenkte jeg at vi skal se på hvordan fire av sju personer som vi leste om i timen. Disse personene levde alle under første verdenskrig og alle levde i forskjellige land. Dette er mikrohistorie, det som tar for seg individets opplevelser. Vi skal også knytte disse personenes opplevelser opp mot makrohistorien og se på hvilke muligheter og begrensinger første verdenskrig skapte for disse enkeltmenneskene.

Er du klar for å begynne? Ja? Vel la oss begynne da vel!

Den første vi skal møte er den 12 år gamle Elfriede. Hun er en tysk skolepike som bor i Tyskland i Pommeren (dagens Polen) ved grensen til Russland. I følge Schleiffenplanen skulle Tyskland fort overta Frankrike slik at de kunne fokusere helt og holdent på Russland som de så på som en større trussel. Dermed hadde Tyskland kun en fiende i øst og ikke to som angrep fra hver sin side. Dette gikk ikke og Tyskland havnet i en vanskelig situasjon da de måtte sloss på to fronter (øst og vest). Elfride lurte litt på hvorfor troppene ble sendt til vest fronten når den egentlige trusselen var Russland. Elfride forteller at kirkegården vokser og blir fylt opp og at matmangel på grunn av en britisk blokade.

Men det viser seg at Elfride ikke bare skal oppleve nød og grusomheter. Hun blir kjæreste med løytnant, men løytnanten dør og Elfride ser sin kjære bli bert bort i en kiste. Det glansbildet krigen hadde er nå blitt grå og trist. 

"Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket." William Shakespeare. Krigen tok mer enn den ga for Elfride, men hun fikk i hvert fall opplevd kjærlighet. Hun opplevde matmangel og at kirkegårdene ble fylt opp med hjemvendte soldater, men det verste kan sies å være tapet av kjæresten. 

Den vi nå skal møte jobbet som guvernante i Moskva før krigen brøt ut. Florence, den 27 år gamle briten ble grepet av ungdommelig entusiasme og ser på det som sin plikt å hjelpe både hennes gamle og nye hjemland mot deres forente fiende Tyskland og verver seg som sykepleier i den russiske hær. Sammen med tropper som drar mot østfronten i en begeistret stemning, befinner hun seg i Gorlice på grensen mellom Russland og Østerrike-Ungarn. Der hjelper hun sivilbefolkningen. 

Hun opplevde at Gorlice som er en by sør i Polen minnet mer og mer som vestfronten. Tyske tropper hadde overlegne våpen, hvilket gjorde at hun måtte flykte og etterlate de sårede soldatene. Hun ser mye lidelse. I 1917 får hun høre om bolsjevikenes statskupp i Petrograd. Da er Florence på den rumenske grensen. Det blir klart at en borgerkrig er i ferd med å bryte ut. 

I historien til Willy den 22 år gamle belgiske soldaten,  får vi  høre at Tyskland har invadert Belgia, og at det er en grunn til at Storbritannia velger å gå inn i krigen. Han ser tyske zeppelinere fly og vi får høre at zeppelinere skapte terror for sivilbefolkningen. Det var første gang en kunne bli angrepet fra luften. I 1917 flyr Willy inni fiendtlig territorium og blir angrepet. Tysk fly teknologi hadde nå overgått de alliertes. Men Willy klarer å utmanøvrere det angripende tyske flyet og i 1918 får han sitt navn i avisen. Han har nå klart å skyte ned sitt femte tyske fly. 

Willy opplever å få "berømmelse" på grunn av sin innsats i krigen.

Andrej var sønn av en russisk diplomat og fikk dermed en høy stilling i den russiske hær. Andrejs holdning til krigen var at han likte å lese om den men han var ikke kampglad. Han ble beskrevet som å være en bokorm. Andrej var vitne til demonstrasjoner til støtte for Serbia etter Beograd ble beskutt. Hans enhet skal hjelpe til i Galicia der det egentlig ikke er bruk for dem. Øst-Preussen trenger hjelp mer en Galicia. Andrej er vitne til at soldatene dreper åtte jøder på grunn av en anklage om at de ville avsløre deres posisjon til tyskerne. I 1917 da bolsjevikene tok over Petrograd, blir Andrej utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. Gjennom fredsavtalen Brest-Litovsk har Russland trukket seg ut av krigen. I 1918 flykter Andrej til Frankrike hvor han forblir en russisk offiser men er lojal til Frankrike i krigen mot Tyskland.

På grunn av krigen blir Andrej boende i Frankrike. Han fikk reist mye og fikk en høy stilling på grunn av krigen. 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det ville vært å leve under første verdenskrig og oppleve det som disse menneskene opplevde. På grunn av deres brev, dagbøker og memoarer kan vi i hvert fall prøve å se for oss hvordan krigen utspilte seg for enkeltpersoner. Når man bruker slike kilder som er basert på enkeltmenneskets opplevelser, beretninger og minner, må vi være kritiske. For eksempel kan brevene være sensurerte eller så kan personen som skriver ha en grunn til ikke å fortelle sannheten. Når det gjelder bruken av dagbøker kan personen som skriver tenke at noen kan komme til å lese i dagboken. Derfor kan det hende at de ønsker å sette seg selv i et godt lys. Memoarer er ofte skrevet en god stund etter at de faktiske hendelsene fant sted. Menneskets hukommelse er ikke så god som vi vil ha det til. Derfor kan det hende at man innbiller seg at noe som man kanskje har hør og ikke sett og gjør dette til noe som de har opplevd og sett.
Men hvis man setter alle disse kildene opp mot hverandre og sjekker med flere menneskers brev, dagbøker og memoarer, kan man faktisk komme ganske nær sannheten og virkeligheten i historien. Hvis alle kildene beretter det samme ja da er det ganske sannsynlig at dette stemmer.






Kilder:

Englund. Petter, "Krigens skjønnhet og sorg" Cappelen Damm