Mikrohistorie: Første verdenskrig slik den var for enkeltpersonen!

De siste blogginnleggene mine har handlet om 1.verdenskrig. Jeg har ikke tenkt å skifte tema akkurat nå, men jeg har tenkt å ha en litt annen virkning på dette innlegget. I dette innlegget skal vi nemlig gjøre noe litt annerledes. I de siste innleggene har vi for det meste sett på historien sett ut i fra det store bilde altså det vi kaller på fagspråket makrohistorie. Vi har ikke sett på hvordan krigen påvirket enkelt personen og deres hverdag. Så denne gangen tenkte jeg at vi skal se på hvordan fire av sju personer som vi leste om i timen. Disse personene levde alle under første verdenskrig og alle levde i forskjellige land. Dette er mikrohistorie, det som tar for seg individets opplevelser. Vi skal også knytte disse personenes opplevelser opp mot makrohistorien og se på hvilke muligheter og begrensinger første verdenskrig skapte for disse enkeltmenneskene.

Er du klar for å begynne? Ja? Vel la oss begynne da vel!

Den første vi skal møte er den 12 år gamle Elfriede. Hun er en tysk skolepike som bor i Tyskland i Pommeren (dagens Polen) ved grensen til Russland. I følge Schleiffenplanen skulle Tyskland fort overta Frankrike slik at de kunne fokusere helt og holdent på Russland som de så på som en større trussel. Dermed hadde Tyskland kun en fiende i øst og ikke to som angrep fra hver sin side. Dette gikk ikke og Tyskland havnet i en vanskelig situasjon da de måtte sloss på to fronter (øst og vest). Elfride lurte litt på hvorfor troppene ble sendt til vest fronten når den egentlige trusselen var Russland. Elfride forteller at kirkegården vokser og blir fylt opp og at matmangel på grunn av en britisk blokade.

Men det viser seg at Elfride ikke bare skal oppleve nød og grusomheter. Hun blir kjæreste med løytnant, men løytnanten dør og Elfride ser sin kjære bli bert bort i en kiste. Det glansbildet krigen hadde er nå blitt grå og trist. 

"Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket." William Shakespeare. Krigen tok mer enn den ga for Elfride, men hun fikk i hvert fall opplevd kjærlighet. Hun opplevde matmangel og at kirkegårdene ble fylt opp med hjemvendte soldater, men det verste kan sies å være tapet av kjæresten. 

Den vi nå skal møte jobbet som guvernante i Moskva før krigen brøt ut. Florence, den 27 år gamle briten ble grepet av ungdommelig entusiasme og ser på det som sin plikt å hjelpe både hennes gamle og nye hjemland mot deres forente fiende Tyskland og verver seg som sykepleier i den russiske hær. Sammen med tropper som drar mot østfronten i en begeistret stemning, befinner hun seg i Gorlice på grensen mellom Russland og Østerrike-Ungarn. Der hjelper hun sivilbefolkningen. 

Hun opplevde at Gorlice som er en by sør i Polen minnet mer og mer som vestfronten. Tyske tropper hadde overlegne våpen, hvilket gjorde at hun måtte flykte og etterlate de sårede soldatene. Hun ser mye lidelse. I 1917 får hun høre om bolsjevikenes statskupp i Petrograd. Da er Florence på den rumenske grensen. Det blir klart at en borgerkrig er i ferd med å bryte ut. 

I historien til Willy den 22 år gamle belgiske soldaten,  får vi  høre at Tyskland har invadert Belgia, og at det er en grunn til at Storbritannia velger å gå inn i krigen. Han ser tyske zeppelinere fly og vi får høre at zeppelinere skapte terror for sivilbefolkningen. Det var første gang en kunne bli angrepet fra luften. I 1917 flyr Willy inni fiendtlig territorium og blir angrepet. Tysk fly teknologi hadde nå overgått de alliertes. Men Willy klarer å utmanøvrere det angripende tyske flyet og i 1918 får han sitt navn i avisen. Han har nå klart å skyte ned sitt femte tyske fly. 

Willy opplever å få "berømmelse" på grunn av sin innsats i krigen.

Andrej var sønn av en russisk diplomat og fikk dermed en høy stilling i den russiske hær. Andrejs holdning til krigen var at han likte å lese om den men han var ikke kampglad. Han ble beskrevet som å være en bokorm. Andrej var vitne til demonstrasjoner til støtte for Serbia etter Beograd ble beskutt. Hans enhet skal hjelpe til i Galicia der det egentlig ikke er bruk for dem. Øst-Preussen trenger hjelp mer en Galicia. Andrej er vitne til at soldatene dreper åtte jøder på grunn av en anklage om at de ville avsløre deres posisjon til tyskerne. I 1917 da bolsjevikene tok over Petrograd, blir Andrej utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. Gjennom fredsavtalen Brest-Litovsk har Russland trukket seg ut av krigen. I 1918 flykter Andrej til Frankrike hvor han forblir en russisk offiser men er lojal til Frankrike i krigen mot Tyskland.

På grunn av krigen blir Andrej boende i Frankrike. Han fikk reist mye og fikk en høy stilling på grunn av krigen. 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det ville vært å leve under første verdenskrig og oppleve det som disse menneskene opplevde. På grunn av deres brev, dagbøker og memoarer kan vi i hvert fall prøve å se for oss hvordan krigen utspilte seg for enkeltpersoner. Når man bruker slike kilder som er basert på enkeltmenneskets opplevelser, beretninger og minner, må vi være kritiske. For eksempel kan brevene være sensurerte eller så kan personen som skriver ha en grunn til ikke å fortelle sannheten. Når det gjelder bruken av dagbøker kan personen som skriver tenke at noen kan komme til å lese i dagboken. Derfor kan det hende at de ønsker å sette seg selv i et godt lys. Memoarer er ofte skrevet en god stund etter at de faktiske hendelsene fant sted. Menneskets hukommelse er ikke så god som vi vil ha det til. Derfor kan det hende at man innbiller seg at noe som man kanskje har hør og ikke sett og gjør dette til noe som de har opplevd og sett.
Men hvis man setter alle disse kildene opp mot hverandre og sjekker med flere menneskers brev, dagbøker og memoarer, kan man faktisk komme ganske nær sannheten og virkeligheten i historien. Hvis alle kildene beretter det samme ja da er det ganske sannsynlig at dette stemmer.






Kilder:

Englund. Petter, "Krigens skjønnhet og sorg" Cappelen Damm