Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

I Norge liker vi å se på oss selv som heltemodige patrioter, som er villige til å gjøre alt for sitt fedreland. I tiden etter 2. verdenskrig har mange heltemodige nordmenn blitt hedret for sin  innsatt under okkupasjonstiden i 2. verdenskrig. I denne oppgaven skal jeg drøfte påstanden "Krigen hadde prøvd nordmennenes moralske holdninger og at de hadde bestått prøven." 

I følge en kilde fra 1946 blir det fortalt at "det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter [...]" (Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug) Mens i en annen kilde fra 1989 forteller at regjeringen fortsatt valgte å fortsette krigen mot tyskerne, men at det ble inngått en samarbeidsavtale mellom nordmennene og tyskerne. Det står også at flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg. ( Inn i atomalderen, Cappelen) 

I følge Forskning.no har historieskrivning om andre verdenskrig vært selektiv. (Jacobsen, Hanne Østli 2013) "Det er gutta på skauen, kongens nei til Hitler og Milorg som har fått brorparten av oppmerksomheten." (Jacobsen, Hanne Østli Forskning.no 2013) I følge en artikkel gjort av Aftenposten er hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen et forsøk på å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. (Fossen, Erling 2008) I følge artikkelen var Norges forsøk på å motstand mot Tyskland patetisk. (Fossen, Erling Aftenposten 2008) Derfor kan man kanskje tenke at Norge etter krigen trengte å få frem suksesshistoriene om norsk heltemot og rådsnarhet.

“Det som er spesielt med jødeaksjonene i Norge er at det er norsk politi som utfører dem. Veldig mange nordmenn deltok i aksjonen mot jøder i Norge, og ikke så mange tyske tjenestemenn" sier forsker ved Holocaustsenteret, Øivind Kopperud, til ABC Nyheter. (Giæver, Ole Peder "Norges skam" 2012) Gjennom denne innsatsen ble en del av det norske statsapparatet involvert i Holocaust. (2012) "At en gruppe statsborgere, politiet, arresterer en annen gruppe statsborgere, de norske jødene, er en vanskelig historie å fortelle. Det var først på 80-tallet at norske politimenns rolle i deportasjonen av jødene ble trukket frem", blir det fortalt i en artikkel gjort av Aftenposten, det er Synne Corell (UiO) som kommer med denne uttalelsen. (Sørlie, Eivind "Nordmenns rolle i jødeforfølgelsene blir kamuflert" Aftenposten 2010)

Det vi ser er at de kildene skrevet rett etter krigen var mer opptatt av å få fram de sidene av krigen som stilte nordmenn i et godt lys. Vi trengte noe som gjorde at vi distanserte oss fra tyskerne. Mens man nærmere tusenårsskiftet hadde et mer objektivt syn på historien og ikke prøvde å fortelle historien slik den var, med gode og dårlige sider. Derfor kan man konkludere med at krigen utifra synet i årene etter krigen, stemte overens med påstanden innledningsvis, mens at de fleste kildene fra nærmere tusenårsskiftet tilsier at nordmennene kjempet på begge sider under 2. verdenskrig og derfor kan man hvis man skal tro disse kildene ikke stole på påstanden.Historien er ikke så svart-hvit som den en gang var. 

Kilder: 

Borgensrud, Lars (2005). “De norske SS-soldatene” publisert i Dagbladet URL:  http://www.dagbladet.no/kultur/2005/04/09/428353.html

Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

“Gransker nordmenns rolle i leirene” publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3173900.ece (25.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013)

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946

En røksopp stiger til himmelen, byer viskes ut på sekunder....

C) Drøft hvorvidt det kan forsvares at USA brukte atombomber mot Japan.

6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet "Enola Gay" en atombombe over den japanske byen Hiroshima. (NRK) Det var første gangen en atombombe hadde blitt sluppet over ett bebodd område. Tre dager senere blir det sluppet ned en annen bombe på byen Nagasaki. Atombomben utslettet begge byene på sekunder. Etterfølgene av bombene ble katastrofale for de overlevende menneskene, mange av dem blir enda behandlet for en rekke stråleskader som følge av det amerikanske angrepet, et angrep det er vanskelig å forsvare i dag. I denne oppgaven skal jeg derfor drøfte om hvorvidt det er mulig.


I følge Store norske leksikon kjempet japanerne innbitt og satte inn kamikaze-fly (selvmordsfly) mot de store amerikanske krigsskipene. (Store norske leksikon) Japanerne nektet å gi seg, selv da de allierte overførte sine tropper til Asia, etter krigens slutt i Europa. (Store norske leksikon) Det kan være en av grunnene til at USA valgte å ta i bruk et helt nytt våpen, atombomben. At Japan nektet å gi seg gjorde det vanskelig å fortsette krigingen på den vanlige måten. Og ved å bruke atombomben fikk man en rask slutt på krigen, og slapp derfor en invasjon av Japan, og kunne derfor spare amerikanske soldaters liv. (NRK Gull) Med atombomben fikk man også skremt Japan til ikke å fortsette. Likevel kan man tenke seg at bruken av et slikt våpen, hvor stort sett sivile ble truffet, ikke er veien å gå, men med tanke på hvordan det ellers ville ha gått hvis ikke USA hadde valgt å bruke atombomben, kan man kanskje forsvare USAs valg. For Japan var det å gi seg ikkeeksisterende.

I føle et ordtak er alt lov i kjærlighet og krig. Det vi har sett er at USAs valg av å bruke atombomber mot Japan, kan man konkludere med at en kan se fornuften i bruken. Ved å bruke atombombene fikk man en rask slutt på en krig som ellers ville ha fortsatt til siste mann sto. Men man kan også se at bomben hadde katastrofale konsekvenser for de overlevende flere ti år etter, derfor blir det på dette grunnlaget vanskeligere å forsvare USAs valg.


Kilder:

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008

Kjølleberg Even "Atomangrepet på Hiroshima" i: NRK Gull URL http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6708612 (Lest: 16.12.13)

Norske leger mot atomvåpen, "Helse og miljøkonsekvenser ved bruk av atomvåpen" i: Røde KorsURL http://www.rodekors.no/vart-arbeid/Internasjonalt-arbeid/rode-kors-og-atomvapen/helse--og-miljoeffekter/(Lest: 16.12.13) 


Ukjent forfatter (24.01.13) "Andre verdenskrig" i: Store norske leksikon URL http://snl.no/Andre_verdenskrig (Lest: 16.12.13) 

Russisk revolusjon og Sovjetunionens utvikling på 1920-1930-tallet

Russland led store tap under 1.verdenskrig og var ikke godt nok forberedt på denne nye formen for krigføring. Landet var fremdeles et bondesamfunn med store forskjeller på rik og fattig. De mange fattige led aller mest av alle og misnøyen vokste. Russland var på randen til revolusjon og revolusjonen kom.  Med revolusjonen kom nytt styre, ny ideologi og en ellers ny hverdag for den vanlige russer. Landet var ikke lenger Keiserdømmet Russland men den kommunistiske staten Sovjetunionen. Så hva var årsakene til Den russiske revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunionen se på 1920 og 1930-tallet.

Kilder:

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008 

Med Hitler dø, ville grusomhetene likevel funnet sted?

Operasjon Valkyrie skulle sette en stopper for grusomhetene under 2. verdenskrig, men attentatet mot Hitler ble mislykket. Hitler overlevde med lettere skader og sammensvergelsens leder Claus Stauffenberg og de fleste av deres forbindelser ble drept. (Store norske leksikon) Men hva hadde skjedd hvis alt hadde gått som planlagt? Hva hvis Hitler hadde blitt drept? Kunne 2. verdenskrig ha blitt avverget hvis attentatet hadde skjedd tidligere? Ville verden blitt spart for Holocaust da? 

Hvis vi tar det fra begynnelsen. Hitler deltok under 1. verdenskrig, en krig som krevde mange menneskeliv. Hvis Hitler hadde vært en av de mange fallende, hadde det ikke vært noen til å lede Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti til seier i 1933. (Store norske leksikon) Hitler var jo en strålende taler som appellerte til folket og skapte en liten gnist i et ellers nedslått folk. Han fikk frem fellesskapsfølelsen og fikk landet og økonomien på kjør igjen. Demokratiet hadde slått feil og holdt på å miste troen. Det er i slike stunder at ekstreme ideologier vokser frem. Derfor er det vanskelig å si om nazipartiet likevel ville ha fått oppslutning selv om Hitler ikke hadde vært en leder. Hitler var jo ikke stifteren av partiet, men han var likevel den som gjorde partiet til det den er kjent som i dag. Men Hitler kunne jo ikke ha vært den eneste på den tiden med tanker som svingte i samme bane. Det må jo ha vært noen andre som var minst like ekstreme som Hitler selv. Hitler var jo ikke alene om hele krigen, selv om han kan skyldes for ganske mye av den. Andre medlemmer av Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, ville kanskje ha fylt den plassen Hitler etterlot. Men spørsmålet da ville være om partiet likevel ville ha fått like stor oppslutning, nok til å vinne valget på loveligvis. Da kan man jo tenke seg at partiet heller ville ha satset på å maktkupp, og man ville vært like langt.

Men hvis dette ikke skjedde og Hitler overlevde å bli rikskansler og fører av nasjonen, men likevel ble drept i et attentat lignende Operasjon Valkyrie, ville 2. verdenskrig likevel ha funnet sted? I 1939 ga Hitler ordre om å invadere Polen. Dette skulle senere bli regnet som den utløsende årsaken til 2. verdenskrig. (Store norske leksikon) Mange av de øverste lederne satte seg i mot dette, men Hitler insisterte på at en liten okkupasjon av den polske korridoren, ikke kom til å være noe som resten av verden kom til å bry seg noe om. (Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2  2008) De allierte hadde jo allerede gått med på å la Tyskland okkupere Østerrike og Tsjekkia så hvorfor ikke Polen? Derfor kan man tenke seg at det hadde vært liten sjanse for at 2. verdenskrig kunne blitt unngått hvis dette hadde vært tilfelle, nettopp fordi så mange var i mot det. Men selv om invaderingen av Polen blir regnet som den utløsende årsaken til krigen, var det også andre årsaker som spilte inn, derfor kan man heller ikke være sikker på at denne hendelsen hadde avverget krigen.

Holocaust skulle stå som et synonym for alle grusomhetene vi forbinder med 2. verdenskrig. I følge Store norske leksikon er Holocaust en betegnelse på nazistenes folkemord på jødene før og under 2. verdenskrig. 6 millioner jøder ble drept i utryddelseskampanjen som nazistene gjennomførte i perioden 1938-45. (Store norske leksikon)

Selv om jødesynet ble kraftig radikalisert før og under 2. verdenskrig, eksisterte grunntankene allerede i Tyskland og ellers i Europa. Dette tyder på at Hitler og nazistene ikke var alene om synet på jøder,og at de hentet inspirasjon fra de allerede eksisterende tendensene i Europa. Jødene har lenge hatt rollen som syndebukker og man kan spore disse tendensene tilbake til Jesu tid, da jødene fikk skylden for Jesu død og dermed ble uglesett og herset med helt fra middelalderen og opp gjennom tidene. Jødene fikk også skylden for svartedauden i sin tid. (Med Israel for fred) Og mange var sjalu på at jødene kunne lese og skrive da de fleste i Europa var analfabeter. (Med Israel for fred) Vi har også eksempler på raseteorier og forskning, hvor man hadde kategoriserte ulike "menneskeraser". (Wikipedia) Og selv da lille Norge var i ferd med å frigjøre seg selv fra unionen med Danmark, tok de seg tid til å legge til en lov som sa at alle jøder ikke hadde adgang til riket.(Stortinget) Derfor kan man se at  Europa allerede var preget av denne forståelsen av jøder, men at Hitler og nazistene forsterket denne forståelsen til ytterpunktet. Men når det er sagt er det lite sannsynlig at disse fordommene for jødene hadde blitt såpass store uten Hitler, likevel kan man trekke inn at Hitler ikke var alene om sine teorier, vi har jo fremtredende personer fra 2. verdenskrig som for eksempel Himmler, SS-lederen som var en av Tysklands mektigste menn, hvis mål var et storgermansk imperium,så var med på jødeforfølgelsen.(Store norske leksikon) 


Det vi ser er at det er vanskelig å svare på om vi kunne ha blitt spart for 2. verdenskrigen og Holocaust hvis Hitler hadde død. Vi ser at det både finnes for og mot argumenter, men at man likevel ikke kan være helt sikker. Jeg vil likevel konkludere med at man kanskje ville fått en krig selv om Hitler ble drept, hvis ikke en verdenskrig kanskje en borgerkrig i Tyskland, hvor man hadde stridet om makten. Man ville kanskje ikke ha opplevd en like grusom jødeforfølgelse som Holocaust, men det vi kan se er at man ville hentet tilbake fordommene som tidligere hadde preget Europa og Tyskland, som for eksempel å se på jøder som syndebukken for det gale som skjedde.

Kilder: 

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008 

Myrland, Odd, (08,11.2003). "Jødehatets historie i Europa". i: Med Israel for fred. URL http://www.miff.no/tema/historie/jodehat/01.htm (01.12.2013)

Ukjent forfatter, (24.11.2013). "Adolf Hitler". i: Store norske leksikon .URL http://snl.no/Adolf_Hitler (Lest: 01.12.2013)

Ukjent forfatter, (24.01.2013). "Andre verdenskrig" i: Store norske leksikon. URL http://snl.no/Andre_verdenskrig (Lest: 01.12.2013)

Ukjent forfatter, (6. okt. 2011). "Antisemittisme - den mobile formen" i: Holocaust senteret. URL http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/antisemittisme-den-mobile-fordommen.html (Lest: 04.12.2013) 

Ukjent forfatter, (19.01.2012). "Holocaust". i: Store norske leksikon. URL http://snl.no/holocaust (Lest: 07.12.2013)

Ukjent forfatter, (22.02.2008). "Jødeparagrafen". i: Stortinget. URL https://www.stortinget.no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Jodeparagrafen/ (Lest: 02.12.2013)

Ukjent forfatter, (31,05.2013). "Operasjon Valkyrie - holder seg til historien" i: Historie.  URL http://historienet.no/film/operasjon-valkyrie-holder-seg-til-historien (Lest: 02.12.2013)

Ukjent forfatter, (13.02.2013). "Polske korridor" i: Store norske leksikon 
URL http://snl.no/Polske_korridor (Lest: 08.12.2013)

Ukjent forfatter, (9. 03.2013) "Rasebiologi". i: Wikipedia URL http://no.wikipedia.org/wiki/Rasebiologi (Lest: 01.12.2013) 

Ukjent forfatter, (14. 02. 2013) "Heinrich Himmler". i: Store norske leksikon URL http://snl.no/Heinrich_Himmler (07.12.2013)