onsdag 18. desember 2013

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945







I Norge liker vi å se på oss selv som heltemodige patrioter, som er villige til å gjøre alt for sitt fedreland. I tiden etter 2. verdenskrig har mange heltemodige nordmenn blitt hedret for sin  innsatt under okkupasjonstiden i 2. verdenskrig. I denne oppgaven skal jeg drøfte påstanden "Krigen hadde prøvd nordmennenes moralske holdninger og at de hadde bestått prøven." 



I følge en kilde fra 1946 blir det fortalt at "det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter [...]" (Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug) Mens i en annen kilde fra 1989 forteller at regjeringen fortsatt valgte å fortsette krigen mot tyskerne, men at det ble inngått en samarbeidsavtale mellom nordmennene og tyskerne. Det står også at flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg. ( Inn i atomalderen, Cappelen) 

I følge Forskning.no har historieskrivning om andre verdenskrig vært selektiv. (Jacobsen, Hanne Østli 2013) "Det er gutta på skauen, kongens nei til Hitler og Milorg som har fått brorparten av oppmerksomheten." (Jacobsen, Hanne Østli Forskning.no 2013) I følge en artikkel gjort av Aftenposten er hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen et forsøk på å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. (Fossen, Erling 2008) I følge artikkelen var Norges forsøk på å motstand mot Tyskland patetisk. (Fossen, Erling Aftenposten 2008) Derfor kan man kanskje tenke at Norge etter krigen trengte å få frem suksesshistoriene om norsk heltemot og rådsnarhet.



Det som er spesielt med jødeaksjonene i Norge er at det er norsk politi som utfører dem. Veldig mange nordmenn deltok i aksjonen mot jøder i Norge, og ikke så mange tyske tjenestemenn" sier forsker ved Holocaustsenteret, Øivind Kopperud, til ABC Nyheter. (Giæver, Ole Peder "Norges skam" 2012) Gjennom denne innsatsen ble en del av det norske statsapparatet involvert i Holocaust. (2012) "At en gruppe statsborgere, politiet, arresterer en annen gruppe statsborgere, de norske jødene, er en vanskelig historie å fortelle. Det var først på 80-tallet at norske politimenns rolle i deportasjonen av jødene ble trukket frem", blir det fortalt i en artikkel gjort av Aftenposten, det er Synne Corell (UiO) som kommer med denne uttalelsen. (Sørlie, Eivind "Nordmenns rolle i jødeforfølgelsene blir kamuflert" Aftenposten 2010)


Det vi ser er at de kildene skrevet rett etter krigen var mer opptatt av å få fram de sidene av krigen som stilte nordmenn i et godt lys. Vi trengte noe som gjorde at vi distanserte oss fra tyskerne. Mens man nærmere tusenårsskiftet hadde et mer objektivt syn på historien og ikke prøvde å fortelle historien slik den var, med gode og dårlige sider. Derfor kan man konkludere med at krigen utifra synet i årene etter krigen, stemte overens med påstanden innledningsvis, mens at de fleste kildene fra nærmere tusenårsskiftet tilsier at nordmennene kjempet på begge sider under 2. verdenskrig og derfor kan man hvis man skal tro disse kildene ikke stole på påstanden.Historien er ikke så svart-hvit som den en gang var. 


Kilder: 
Borgensrud, Lars (2005). “De norske SS-soldatene” publisert i Dagbladet URL:  http://www.dagbladet.no/kultur/2005/04/09/428353.html

Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

“Gransker nordmenns rolle i leirene” publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3173900.ece (25.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013)

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar