Imperialisme: Lekse til 5. mai

B) Velg deg ut et land eller område som har vært kolonisert. Drøft positive og negative sider ved koloniseringen i dette landet ut fra forskjellige perspektiver.

India "Juvelen i kronen" 

India ble sett på som "juvelen i kronen" og var den britiske kolonien som ble kontrollert lengst. Det er allmenn kunnskap at imperialisme førte med seg mange negative konsekvenser. Kolonien ble tappet for ressurser og eventuelle opprør av befolkningen ble slått hardt ned på. Vi vet alle om de negative konsekvensene av koloniseringen, men kan det likevel være noen lyse sider av den?

India var i følge en artikkel skrevet av Kjetil Johansen den kolonien britene kontrollerte lengst. I hele 182 år. I første omgang ble India styrt av Det britiske Ostindiske kompani, som i følge Store norske leksikon "et engelsk selskap for handel på India, stiftet på slutten av 1500-tallet." (Store norske leksikon "East India Company") På 1600-tallet fikk kompaniet monopol på all handel. Etter et stort opprør overtok imidlertid britiske myndigheter styringen av India. Under britisk kontroll ble India som tidligere aldri hadde vært et samlet rike, gjort om til et stort rike som i dag består av dagens India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og deler av Burma. Det vil si at kolonitiden har noe med landegrensene som vi har i dag.

Ifølge Tidslinjer 2 vil imperialisme si at en stat utvider egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater. (Grimnes [et al.] Tidslinjer 2) Det var akkurat det som var tilfelle med India som britisk koloni. India ble kalt for selve "juvelen i kronen" og med gode grunn. De hadde alt det britene så etter. Alt det som skulle til for å tjene økonomisk på kontrollen over landet. Råvarer som bomull var bare toppen av listen. Dette trengte britene i den nye produksjonen som oppsto etter den industrielle revolusjon. Det vil si at hensikten med å kolonialisere India, i tillegg til en rekke andre grunner som for eksempel makt og ære i Europa, nye markeder og misjon, var å tappe landet for ressurser. Dette kan alle være enig i er en negativ side ved imperialismen, likevel blir det i artikkelen til Johansen skrevet at "For India, den største og mest folkerike kolonien, var den koloniale byrden, altså det Storbritannia tappet landet for av verdier, cirka en prosent av subkontinentets årlige nettoproduksjon i perioden 1868-1930. Til sammenligning sørget nederlenderne i samme periode for å tappe Indonesia for mellom 7 og 10 prosent årlig." (Johansen, Kjetil Levende historie 05-2010) Med andre ord var tappet ikke britene ifølge denne Johansen like mye som andre koloniherrer i samme periode. Likevel er det ikke gitt at britene var like hensynsfulle overfor andre kolonier, men hvis vi skal tro kilden var dette tilfellet i India.

Videre ble det også i likhet med så mange andre kolonier slått hardt ned på ulike opprør som oppsto i kolonien, i hvert fall i begynnelsen av kolonitiden. For eksempel ble Sepoyopprøret, som i følge Store norske leksikon var et opprør som i Britisk India (1857-59) begynte blant innfødte soldater (sepoyer), men som etterhvert bredte seg til sivilbefolkningen. "Opprøret ble slått ned av bitene med hard hånd." (Store norske leksikon Sepoyopprøret) Opprøret resulterte i at den britiske krone overtok forvaltningen av India etter Det Ostindiske kompani og kalles i India Den første indiske frihetskrig.

Britene gjorde mye godt for India også, som å opprette jernbaner, havneanlegg, veier, broer osv. Men disse anleggene ble opprettet i den hensikt at britene selv skulle ha nytte av dem. I følge Tidslinjer 2 og en artikkel fra Sølvberget: Stavanger Kulturhus, opprettet britene jernbanen for lettere å frakte tropper fra a til b og for import og eksport av handelsvarer. Likevel skal man ha gode argumenter for å nekte for at inderne ikke nyter godt av disse anleggene i dag.

Andre ting britene gjorde for India var å innføre demokrati, som til sammenligning til andre tidligere kolonier fungerer mye bedre. Britene gjennomførte også det vi kaller for moralsk aktivisme, det vil si at de opprettet ulike tiltak for å endre det man oppfattet som skadelig praksis i en kultur eller de som ble oppfattet som kriminell praksis. Et eksempel på denne moralske aktivismen er enkebrenning og spedbarnsdrap spesielt av jenter. Dette er tiltak som vi stort sett kan være enige er positive konsekvenser av kolonitiden. Likevel hender det at denne praksisen fortsatt forekommer i dagens India.

Også det engelske språket og den engelske kulturen er en arv etter britene, en arv som India deler med mange andre kolonier. Kolonitiden og imperialismen er en direkte grunn til at det engelske språket og kulturen er så verdensomspennende som den er i dag.

—

Det vi ser er at kolonitiden i India har positive og negative sider. For eksempel slo koloniherrene hardt ned på eventuelle opprør og tappet kolonien for ressurser, men britene bygde også anlegg som inderne nyter godt av i dag. Dessuten ser India ut til å klare seg bedre enn en rekke andre tidligere kolonier, uansett om dette har noe med kolonitiden å gjøre eller ikke. Britenes tilstedeværelse ga India også ting som demokrati og bidro til at India ble et samlet rike, selv om India etter kolonitiden ble til flere forskjellige stater.


Kilder:

Berg, Ole T. (20.08.13) «Imperialisme» i: Store norske leksikon» URL:

http://snl.no/imperialisme (lest: 11.05.14)

East India Company. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2014 fra http://snl.no/East_India_Company

Grimnes [et al.] Tidslinjer 2 Aschehoug ©2008

Hestvik, Håkon. (20.11.12) «Imperialisme og kolonialismen» i: Stavanger kulturhus URL: http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/Imperialisme-og-kolonialismen (lest: 12.05.14)

Johansen, Kjetil. «Imperiets lyse sider» Levende Historie 05-2010

Ukjent forfatter (14.02.09) «East India Company» i. Store norske leksikon URL: http://snl.no/East_India_Company (lest: 11.05.14)

Hestvik, Håkon (30.04.13) «India som koloni» i. Stavanger kulturhus URL: http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/India-som-koloni (Lest: 11.05.14)

1814 Lekse til 24. mars

1814 Lekse til 24. mars

Norge ble gitt friheten i gave 

Sverre Steen lanserte en teori om at Norge fikk friheten i gave i 1814 grunnet en serie tilfeldige omstendigheter som stort sett skyldtes forhold utenfor Norge. (Store norske leksikon) Disse forholdene Steen referer til i denne teorien er opplysningstidens ideer om fornuft, frihet og framskritt. Ideer som senere skulle sette igang en skjedereaksjon som i lille Norge satte i gang den intensive aksjonen om å skrive en egen grunnlov i den hensikt å erklære Norge for selvstendig. 

En motstridende  teori var teorien Ernst Sars, som gikk ut på at det nasjonale opprør i 1814 var frukten av en langsom vekst i nasjonal bevissthet. (Store norske leksikon) Sars teori gikk ut på at det fantes en overbevisning i det norske folk, inspirert av opplysningstiden og den franske revolusjon som da fikk utspill i Norges dannelse av egen Grunnlov. Dette gikk derimot Steen i mot da han lanserte sin teori. I følge Store norske leksikon var imidlertid Sars teori den oppfatningen som hadde vært mest rådende tidligere, likevel kan vi hvis vi ser på det store bilde se hvor Steen vil med sitt utsagn "Norges frihet ble gitt i gave" . 

Opplysningstiden inspirerte i to viktige revolusjoner, den ene mer enn den andre. Den amerikanske revolusjonen i 1776 og den franske revolusjonen i 1789. Den amerikanske løsrivelsen fra britisk herredømme og menneskerettighetserklæring skapte stor begeistring særlig i Frankrike. "Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle menn er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse." (USAs grunnlov) Dette blir sett på som verdens første menneskerettigheter. 

Altså, gjorde den amerikanske revolusjon inntrykk på franskmennene. I følge Store norske leksikon markerte den franske revolusjon "slutten på det franske stendersamfunnet, der de høyeste stendene (adelen og de geistlige) hadde hatt særrettigheter i samfunnet." (Store norske leksikon "Den franske revolusjon") Dette kan man se igjen i de franske idealene om likhet, brorskap og frihet. Dermed kan vi se at den franske revolusjon knytter direkte bånd til Norges egen grunnlov. 

Under Napoleonskrigene, ble Danmark-Norge med på Napoleons side. I følge Store norske leksikon ble Danmark-Norge med på den tapende siden, etter at britiske styrker i september 1807 bombarderte København og ranet med seg den dansk-norske flåten. (Store norske leksikon "Norge under Napoleonskrigene") Som et resultat av dette ble det bestemt på Kiel-traktaten at Danmark skulle gi fra seg Norge til Sverige, som forøvrig var en av vinnerne i krigen. Dermed ser vi at da de 112 representantene møttes for å lage en grunnlov i 1814, var det flere hendelser som egentlig sto bak møtet. På den ene siden gjennom den danske prins Kristian Fredrik, som så en mulighet i at Danmark ikke kunne gi bort et land som hadde erklært seg selvstendig. Første steg var å skrive en egen grunnlov. På den andre siden med at mange av representantene som møttes på Eidsvoll var inspirert av den franske revolusjon og opplysningstidens ideer.

Det vi ser er at Steens utsagn om at Norge var blitt gitt friheten i gave på grunn av en serie tilfeldige omstendigheter som stort sett skyldtes forhold utenfor Norge, stemmer i stor grad. Det var nettopp på grunn av Napoleonskrigene at Norge ble gitt til Sverige som utløste møte med de 112 representantene på Eidsvoll i 1814. Uten disse hendelsene ville vi kanskje ikke ha hatt en egen grunnlov.

Mini bonusoppgave : 

Opplysningstidens ideer 

Opplysningstiden er i følge Store norske leksikon en "samlebetegnelse for en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske revolusjon (1688) og den franske revolusjon (1789), en bevegelse som fremhevet fornuften som rettsnor i alle tilværelsens forhold." (Store norske leksikon "Opplysningstiden") Kjent for opplysningstiden er de tre f-ene: Fornuft, frihet og fremskritt. 

Kjente ideer fra opplysningstiden var maktfordelingsprinsippet som går ut på at statsmakten skal fordeles mellom tre uavhengige institusjoner: lovgivende, utøvende og dømmende. Prinsippet ble lansert av den franske statrettsfilosofen Montesquieu. En annen idee med utspring fra opplysningstiden er folkesuverenitetsprinsippet som går ut på at makten er hos folket. 

I den norske grunnloven ser vi igjen mange av disse ideene fra opplysningstiden. Da for eksempel maktfordelingsprinsippet, men også vern av enkeltindividets personlige frihet, rettsikkerhet og respekt for eiendomsretten. At alle skal dømmes etter loven. At ingen straffes uten dom. Trykkefrihet og konstitusjonelt monarki. Paragraf 2 i grunnloven sier for eksempel: Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retstat og Menneskerettighederne. (Wikipedia Norges grunnlov § 2) 

Kilder:
Grimnes [et al.] Tidslinjer 2 Aschehoug ©2008 
Bothner-By, Halvor. (17.01.14) "Norge under Napoleonskrigene" i: Store norske leksikon
URL: http://snl.no/Norge_under_Napoleonskrigene (lest: 13.05.2014) 
Sejersted, Francis (23.02.14) «1814: Det selvstendige Norges fødsel» i: Store norske leksikon URL: http://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel (lest: 10.05.14) 

Bonusoppgave kilde:
Stigen, Anfinn & Tranøy, Knut Erik. (2014, 8. april). Opplysningstiden. I Store norske leksikon. Hentet 13. mai 2014 fra http://snl.no/opplysningstiden. 

Ukjent forfatter (ukjent dato) "Norges grunnlov § 2" i: Wikipedia URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_grunnlov_%C2%A7_2 (lest: 13.05.14) 

Den Industrielle Revolusjon - lekse til 17. mars

mandag 10. mars 2014

Den Industrielle Revolusjon - lekse til 17. mars

Den industrielle Revolusjonen gjorde at arbeidet for blant annet bøndene gikk mye fortere. Maskiner gjorde at det tunge arbeidet på gårdene ble effektivisert og produksjonen ble fordoblet. Derfor valgte jeg dette bildet som viser hvordan en maskin erstattet hesten i pløying av jorden. En forbedring som etter hvert gjorde at ikke alle i familien behøvde å hjelpe til på gården lenger som dermed kan ha en innvirkning i at flere søkte lykken i byene. 

A) 

Norge går på skinner

"På grunn av lange avstander og dårlige kommunikasjoner deltok ikke folk i Nord-Norge på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814" (Tidslinjer 2 s. 75) Slik har det seg at ingen av representantene på riksforsamlingen kom lenger nordfra enn Trøndelag. Likevel var det ikke lett for de andre representantene å ta seg til Eidsvoll på den tiden heller. Representantene fra Bergen hadde en lang ferd foran seg. Norge er et land med mange fjell som strekker seg opp og dermed deler Østlandet fra Vestlandet. Dermed gikk ikke turen fra Bergen til Oslo så knirke fritt for de bergenske representantene. 

I 1803/1804 ble verdens første brukbare damplokomotiv bygd av engelskmannen Richard Trevithick. Likevel var det George Stephenson som konstruerte det første praktisk anvendbare lokomotivet til jernbanedrift. (Store norske leksikon Damplokomotiv) At Norge var delt opp slik, mellom fjell og fjorder førte dermed til at det tok lang tid å komme seg fra A til B. Bergensbanen gjorde dermed at paragraf 1 i grunnloven om at Norge er et udelelig rike, som i 1814 kun var en ønskedrøm og ikke en realitet i på grunn av de lange avstandene, ble virkelighet. (Jakten på Norge 1814-2014: VI knyttes sammen NRK) Før Bergensbanen var det mye lettere å reise til England enn til Østlandet for vestlendingene, men da vi begynte å bygge Bergensbanen og egentlig alle andre jernbanelinjer så vi at Norge ble bunnet sammen. (Jørn Øyrehagen Sunde. Jakten på Norge 1814-2014: VI knyttes sammen NRK )



Dermed kan vi konkludere med at Jernbanen fikk Norge til å bli et mer sammensveiset land enn det tidligere hadde vært, ikke bare fysisk men også mentalt. Nå trengte man ikke bruke flere midler og mange dager på å komme seg et sted. 


Kilder: 
Grimnes [et al.] Tidslinjer 2 © H. Aschehoug & Co. 2008 

"Jakten på Norge 1814-2014: Vi knyttes sammen 9:10" i: NRK
URL: http://tv.nrk.no/serie/jakten-paa-norge-1814-2014-tv/mdfp17000914/sesong-1/episode-9#t=41m29s  (Sett: 12.05.2014)

Holøs, Bjørn (09.02.12) "Damplokomotiv" i: Store norske leksikon URL: http://snl.no/damplokomotiv (Lest: 12.05.14)

Norsk handel - lekse til 24. mars

2) 

 - Ut i fra det du leste: Lag en liste over varer Norge solgte til utlandet (eksport) og varer Norge kjøpte fra utlandet (import).
I følge Tidslinjer 2 var eksport og import Norge hadde på 17- og 1800-talllet:

Eksport/ Hva eksporterte Norge på 1700/1800-tallet?

1. Trelast og tømmer
2. Sild og annen fisk
3. Tørrfisk
4. Rogn
5. Klippfisk

Import/ Hva importerte Norge på 1700-1800-tallet?

1. Korn
2. Tekstiler og silkebånd fra Østen (luksusvarer)
3. Tobakk
4. Sukker
5. Kaffe
6. Farger


Hva er toll? Hva kan det å studere tollister fra fortiden fortelle oss?

Toll er i følge Store norske leksikon "En avgift som staten legger på varer ved landets grenser." Tollistene fra fortiden kan fortelle oss om handelen Norge hadde med andre land, hva de importerte og eksporterte i den epoken.  Ved å se hvem Norge handlet med kan en se hvem som var våre "venner", hvem som var våre sammarbeidspartnere og kontakter. Tollistene forteller oss også om den begynnende økonomiske veksten Norge opplevde i denne epoken.  I følge Tollistene på nett avslører vareutvalget "hva folk kunne få tak i og dermed litt om hverdagen kunne være for omtrent 200 år siden. Landene varene kom fra eller dro til forteller hvordan norsk økonomi og produksjon var del av en europeisk og global handel. Og ser man på byene, er det tydelig hvor viktig regionens naturforhold var både for vareutvalget, men også for størrelsen på og sorten av handel." (Tollistene på nett)


 - Dette er et originaldokument av en tolliste. Dette dokumentet er den transkriberte versjonen. Hva betyr transkribert?

Transkripsjon er i følge Wikipedia "å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form." (Wikipedia "Transkripsjon (språkvitenskap)" Det betyr dermed at en "oversetter" andre tekster og føre dem inn på nytt i en annen form.

 Her er varer som ble eksportert fra Bergen til utlandet i 1786.

- Finner du noen av de samme varene som du listet opp tidligere?
I følge listene på Tollister på nett over hva som ble eksportert fra Bergen til utlandet i 1786 kan vi se at varer som Bjelker, Bord, Båter som alle består av tre går igjen, dermed stemmer første punkt på lista mi over hva som ble eksportert, nemlig trelast. Videre kan vi også se eksempler på både sild, tørrfisk, rogn og klippfisk på lista over varer som ble eksportert fra Bergen i 1786. Det gjør at lista jeg skrev stemmer overens med tollista på Tollister på nett. Desuten kan en også se at det ble eksportert store menger med skinn og huder og kjøtt.

-  Ekstraoppgave: Bruk google maps til å markere hvor de forskjellige varene ble eksportert til. (velg ut noen ) Lim bildet av kartet inn i bloggen
  - Her er varer som ble importert til Bergen fra utlandet i 1794.

  - Finner du noen av de samme varene som du listet opp tidligere?
I følge listene på Tollister på nett over hva som ble importert til Bergen fra utlandet i 1794 kan vi se at varer som Bygg, Gryn, byggryn, Bønner, Rug blir importert til Bergen. I lista jeg skrev importerte Norge korn. Det som ble importert til Bergen i 1794 var ulike kornsorter. Dermed stemmer dette overens med lista mi og litene på Tollister på nett. Videre ser vi også varer som stemmer overens som Bånd, silke, Kaffebønner, Lin, Klær, sydde, nye og ubrukte, Klede, fint, Klede, grovt, Matter, Tobakk, rapè, stenger og sukker. Likevel var den lista jeg skrev bare toppen av en lang liste over andre varer som Sjokolade, sko, terpatin, olje og voks og ulike kryddere og eksotiske frukter.



  - I hvilke deler av verden dyrkes f.eks. kardemomme og kaffe? Dette stemmer ikke med hvor Norge importerte varen fra...Hva kan være forklaringen? 

I følge Store norske leksikon vokser kardemomme i Sør-India og Sri Lanka, Sørøst-Asia, Jamaica og Australia, mens kaffe vokser i Afrika, Sør-Amerika og i Asia. I følge listene fra Tollistene på nett ble kaffe importert fra blant annet England, Frankrike, Spania, Nederland og Tyskland. Alle disse landene hadde kolonier på et eller annet kontinent. England hadde kolonier i blant annet Afrika og i Asia hvor kaffe ble produsert. Nederland hadde kolonier i Asia, mens Frankrike og Tyskland hadde kolonier i Afrika og Spania hadde kolonier i Sør-Amerika.Kardemomme ble importert fra Nederland og Tyskalnd. Nedreland hadde som sagt kolonier i Asia, nærmere bestemt Sørøst-asia, og Tyskland hadde en koloni i samme område.


Forklaringen på hvorfor Norge importerte varer som egentlig ble dyrket i andre land enn de som er oppført som eksportlandet, er at disse landene eide kolonier som produserte disse varene.


  - Ekstraoppgave: Bruk google maps til å markere hvor de forskjellige varene ble importert fra. (velg ut noen ) Lim bildet av kartet inn


  - Her er en helhetlig liste av import- og eksportvarer på 1700-tallet.

 Her er en liste over varer som ble eksportert fra Norge i 1835. Er det noen forskjell fra 1700-tallet?
Lista fra 1835 var mye lenger enn den fra 1786. Det kan være på grunn av at lista fra 1835 var fra hele landet og ikke bare fra Bergen, men på lista dukker det opp andre varer som glass, aske og is på lista fra 1835. Dessuten er det på lista fra 1835 oppført flere varer som innvolverer tømmer og trelast.

 Her er en liste over varer som ble importert til Norge i 1835. Er det noen forskjell fra 1700-tallet?
Denne lista har også blitt vesentlig lenger. Det har kommet flere luksusvarer som

Damepynt, sjokolade

   - Hva forteller opplysningene fra tollistene oss om Norge og verden på 1700- og 1800-tallet?

Ved å se på tollistene ser vi hvilke varer som Norge var avhengige av økonomisk. Varer som Norge eksporterte til andre land som fisk og trelast var dermed en viktig handelsvare for Norges økonomi. Tollistene sier også noe om hvilke varer Norge var avhengige av å få importert. Varer som vi ikke fikk fra våre egne ressurser. Listene forteller oss også om hvilke land Norge handlet mest med og om hvilke varer som var mest eksklusive etter som hvor de opprinnelig kom fra eller i hvilke mengder de ankom Norge i. Listene forteller oss også om hvilke land som var kolonimakter og hvem som hadde en høy stilling i verden.




Kilder:
Ukjent forfatter (19.april.2014)"Kardemomme" i: Store norske leksikon URL: http://snl.no/kardemomme (Lest: 17.03.14)

Ukjent forfatter (11. mars. 2013) "Transkripsjon (språkvitenskap)" i: Wikipedia URL:  
http://no.wikipedia.org/wiki/Transkripsjon_(spr%C3%A5kvitenskap) (Lest: 17.03.14)

Ukjent forfatter (ukjent dato )"Tollistene på nett" i: Tollistene på nett URL: http://toll.lokalhistorie.no/ (Lest: 17.03.14)

Ukjent forfatter (ukjent dato) "Tolliste: Bergen, inn, utenriks, 1794" i: Tollistene på nett URL: http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9001e50 (Lest: 17.05.14)

Ukjent forfatter (ukjent dato) "Tolliste: Bergen, ut, utenriks, 1786" i: Tollistene på nett URL: http://toll.lokalhistorie.no/db/toll/_design/v0/_show/list_detail_good_summary/6cf3a7be23cd0ba17e6f9f06d9006b94 (Lest: 17.05.14)