1814 Lekse til 24. mars

1814 Lekse til 24. mars

Norge ble gitt friheten i gave 

Sverre Steen lanserte en teori om at Norge fikk friheten i gave i 1814 grunnet en serie tilfeldige omstendigheter som stort sett skyldtes forhold utenfor Norge. (Store norske leksikon) Disse forholdene Steen referer til i denne teorien er opplysningstidens ideer om fornuft, frihet og framskritt. Ideer som senere skulle sette igang en skjedereaksjon som i lille Norge satte i gang den intensive aksjonen om å skrive en egen grunnlov i den hensikt å erklære Norge for selvstendig. 

En motstridende  teori var teorien Ernst Sars, som gikk ut på at det nasjonale opprør i 1814 var frukten av en langsom vekst i nasjonal bevissthet. (Store norske leksikon) Sars teori gikk ut på at det fantes en overbevisning i det norske folk, inspirert av opplysningstiden og den franske revolusjon som da fikk utspill i Norges dannelse av egen Grunnlov. Dette gikk derimot Steen i mot da han lanserte sin teori. I følge Store norske leksikon var imidlertid Sars teori den oppfatningen som hadde vært mest rådende tidligere, likevel kan vi hvis vi ser på det store bilde se hvor Steen vil med sitt utsagn "Norges frihet ble gitt i gave" . 

Opplysningstiden inspirerte i to viktige revolusjoner, den ene mer enn den andre. Den amerikanske revolusjonen i 1776 og den franske revolusjonen i 1789. Den amerikanske løsrivelsen fra britisk herredømme og menneskerettighetserklæring skapte stor begeistring særlig i Frankrike. "Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle menn er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse." (USAs grunnlov) Dette blir sett på som verdens første menneskerettigheter. 

Altså, gjorde den amerikanske revolusjon inntrykk på franskmennene. I følge Store norske leksikon markerte den franske revolusjon "slutten på det franske stendersamfunnet, der de høyeste stendene (adelen og de geistlige) hadde hatt særrettigheter i samfunnet." (Store norske leksikon "Den franske revolusjon") Dette kan man se igjen i de franske idealene om likhet, brorskap og frihet. Dermed kan vi se at den franske revolusjon knytter direkte bånd til Norges egen grunnlov. 

Under Napoleonskrigene, ble Danmark-Norge med på Napoleons side. I følge Store norske leksikon ble Danmark-Norge med på den tapende siden, etter at britiske styrker i september 1807 bombarderte København og ranet med seg den dansk-norske flåten. (Store norske leksikon "Norge under Napoleonskrigene") Som et resultat av dette ble det bestemt på Kiel-traktaten at Danmark skulle gi fra seg Norge til Sverige, som forøvrig var en av vinnerne i krigen. Dermed ser vi at da de 112 representantene møttes for å lage en grunnlov i 1814, var det flere hendelser som egentlig sto bak møtet. På den ene siden gjennom den danske prins Kristian Fredrik, som så en mulighet i at Danmark ikke kunne gi bort et land som hadde erklært seg selvstendig. Første steg var å skrive en egen grunnlov. På den andre siden med at mange av representantene som møttes på Eidsvoll var inspirert av den franske revolusjon og opplysningstidens ideer.

Det vi ser er at Steens utsagn om at Norge var blitt gitt friheten i gave på grunn av en serie tilfeldige omstendigheter som stort sett skyldtes forhold utenfor Norge, stemmer i stor grad. Det var nettopp på grunn av Napoleonskrigene at Norge ble gitt til Sverige som utløste møte med de 112 representantene på Eidsvoll i 1814. Uten disse hendelsene ville vi kanskje ikke ha hatt en egen grunnlov.

Mini bonusoppgave : 

Opplysningstidens ideer 

Opplysningstiden er i følge Store norske leksikon en "samlebetegnelse for en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske revolusjon (1688) og den franske revolusjon (1789), en bevegelse som fremhevet fornuften som rettsnor i alle tilværelsens forhold." (Store norske leksikon "Opplysningstiden") Kjent for opplysningstiden er de tre f-ene: Fornuft, frihet og fremskritt. 

Kjente ideer fra opplysningstiden var maktfordelingsprinsippet som går ut på at statsmakten skal fordeles mellom tre uavhengige institusjoner: lovgivende, utøvende og dømmende. Prinsippet ble lansert av den franske statrettsfilosofen Montesquieu. En annen idee med utspring fra opplysningstiden er folkesuverenitetsprinsippet som går ut på at makten er hos folket. 

I den norske grunnloven ser vi igjen mange av disse ideene fra opplysningstiden. Da for eksempel maktfordelingsprinsippet, men også vern av enkeltindividets personlige frihet, rettsikkerhet og respekt for eiendomsretten. At alle skal dømmes etter loven. At ingen straffes uten dom. Trykkefrihet og konstitusjonelt monarki. Paragraf 2 i grunnloven sier for eksempel: Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retstat og Menneskerettighederne. (Wikipedia Norges grunnlov § 2) 

Kilder:
Grimnes [et al.] Tidslinjer 2 Aschehoug ©2008 
Bothner-By, Halvor. (17.01.14) "Norge under Napoleonskrigene" i: Store norske leksikon
URL: http://snl.no/Norge_under_Napoleonskrigene (lest: 13.05.2014) 
Sejersted, Francis (23.02.14) «1814: Det selvstendige Norges fødsel» i: Store norske leksikon URL: http://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel (lest: 10.05.14) 

Bonusoppgave kilde:
Stigen, Anfinn & Tranøy, Knut Erik. (2014, 8. april). Opplysningstiden. I Store norske leksikon. Hentet 13. mai 2014 fra http://snl.no/opplysningstiden. 

Ukjent forfatter (ukjent dato) "Norges grunnlov § 2" i: Wikipedia URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_grunnlov_%C2%A7_2 (lest: 13.05.14)