India "Juvelen i kronen"
India ble sett på som "juvelen i kronen" og var den britiske kolonien som ble kontrollert lengst. Det er allmenn kunnskap at imperialisme førte med seg mange negative konsekvenser. Kolonien ble tappet for ressurser og eventuelle opprør av befolkningen ble slått hardt ned på. Vi vet alle om de negative konsekvensene av koloniseringen, men kan det likevel være noen lyse sider av den?
India var i følge en artikkel skrevet av Kjetil Johansen den kolonien britene kontrollerte lengst. I hele 182 år. I første omgang ble India styrt av Det britiske Ostindiske kompani, som i følge Store norske leksikon "et engelsk selskap for handel på India, stiftet på slutten av 1500-tallet." (Store norske leksikon "East India Company") På 1600-tallet fikk kompaniet monopol på all handel. Etter et stort opprør overtok imidlertid britiske myndigheter styringen av India. Under britisk kontroll ble India som tidligere aldri hadde vært et samlet rike, gjort om til et stort rike som i dag består av dagens India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og deler av Burma. Det vil si at kolonitiden har noe med landegrensene som vi har i dag.
Ifølge Tidslinjer 2 vil imperialisme si at en stat utvider egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater. (Grimnes [et al.] Tidslinjer 2) Det var akkurat det som var tilfelle med India som britisk koloni. India ble kalt for selve "juvelen i kronen" og med gode grunn. De hadde alt det britene så etter. Alt det som skulle til for å tjene økonomisk på kontrollen over landet. Råvarer som bomull var bare toppen av listen. Dette trengte britene i den nye produksjonen som oppsto etter den industrielle revolusjon. Det vil si at hensikten med å kolonialisere India, i tillegg til en rekke andre grunner som for eksempel makt og ære i Europa, nye markeder og misjon, var å tappe landet for ressurser. Dette kan alle være enig i er en negativ side ved imperialismen, likevel blir det i artikkelen til Johansen skrevet at "For India, den største og mest folkerike kolonien, var den koloniale byrden, altså det Storbritannia tappet landet for av verdier, cirka en prosent av subkontinentets årlige nettoproduksjon i perioden 1868-1930. Til sammenligning sørget nederlenderne i samme periode for å tappe Indonesia for mellom 7 og 10 prosent årlig." (Johansen, Kjetil Levende historie 05-2010) Med andre ord var tappet ikke britene ifølge denne Johansen like mye som andre koloniherrer i samme periode. Likevel er det ikke gitt at britene var like hensynsfulle overfor andre kolonier, men hvis vi skal tro kilden var dette tilfellet i India.
Videre ble det også i likhet med så mange andre kolonier slått hardt ned på ulike opprør som oppsto i kolonien, i hvert fall i begynnelsen av kolonitiden. For eksempel ble Sepoyopprøret, som i følge Store norske leksikon var et opprør som i Britisk India (1857-59) begynte blant innfødte soldater (sepoyer), men som etterhvert bredte seg til sivilbefolkningen. "Opprøret ble slått ned av bitene med hard hånd." (Store norske leksikon Sepoyopprøret) Opprøret resulterte i at den britiske krone overtok forvaltningen av India etter Det Ostindiske kompani og kalles i India Den første indiske frihetskrig.
Britene gjorde mye godt for India også, som å opprette jernbaner, havneanlegg, veier, broer osv. Men disse anleggene ble opprettet i den hensikt at britene selv skulle ha nytte av dem. I følge Tidslinjer 2 og en artikkel fra Sølvberget: Stavanger Kulturhus, opprettet britene jernbanen for lettere å frakte tropper fra a til b og for import og eksport av handelsvarer. Likevel skal man ha gode argumenter for å nekte for at inderne ikke nyter godt av disse anleggene i dag.
Andre ting britene gjorde for India var å innføre demokrati, som til sammenligning til andre tidligere kolonier fungerer mye bedre. Britene gjennomførte også det vi kaller for moralsk aktivisme, det vil si at de opprettet ulike tiltak for å endre det man oppfattet som skadelig praksis i en kultur eller de som ble oppfattet som kriminell praksis. Et eksempel på denne moralske aktivismen er enkebrenning og spedbarnsdrap spesielt av jenter. Dette er tiltak som vi stort sett kan være enige er positive konsekvenser av kolonitiden. Likevel hender det at denne praksisen fortsatt forekommer i dagens India.
Også det engelske språket og den engelske kulturen er en arv etter britene, en arv som India deler med mange andre kolonier. Kolonitiden og imperialismen er en direkte grunn til at det engelske språket og kulturen er så verdensomspennende som den er i dag.
—
Det vi ser er at kolonitiden i India har positive og negative sider. For eksempel slo koloniherrene hardt ned på eventuelle opprør og tappet kolonien for ressurser, men britene bygde også anlegg som inderne nyter godt av i dag. Dessuten ser India ut til å klare seg bedre enn en rekke andre tidligere kolonier, uansett om dette har noe med kolonitiden å gjøre eller ikke. Britenes tilstedeværelse ga India også ting som demokrati og bidro til at India ble et samlet rike, selv om India etter kolonitiden ble til flere forskjellige stater.Kilder:
http://snl.no/imperialisme (lest: 11.05.14)
East India Company. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2014 fra http://snl.no/East_India_Company
Grimnes [et al.] Tidslinjer 2 Aschehoug ©2008
Hestvik, Håkon. (20.11.12) «Imperialisme og kolonialismen» i: Stavanger kulturhus URL: http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/Imperialisme-og-kolonialismen (lest: 12.05.14)
Johansen, Kjetil. «Imperiets lyse sider» Levende Historie 05-2010
Ukjent forfatter (14.02.09) «East India Company» i. Store norske leksikon URL: http://snl.no/East_India_Company (lest: 11.05.14)
Hestvik,
Håkon (30.04.13) «India som koloni» i. Stavanger
kulturhus URL: http://www.stavanger-kulturhus.no/STAVANGER-BIBLIOTEK/NORD-SOER-BIBLIOTEKET/SPOERSMAAL-OG-SVAR/India-som-koloni
(Lest: 11.05.14)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar