Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

Okkupasjonstida i Norge 1940 - 1945

I Norge liker vi å se på oss selv som heltemodige patrioter, som er villige til å gjøre alt for sitt fedreland. I tiden etter 2. verdenskrig har mange heltemodige nordmenn blitt hedret for sin  innsatt under okkupasjonstiden i 2. verdenskrig. I denne oppgaven skal jeg drøfte påstanden "Krigen hadde prøvd nordmennenes moralske holdninger og at de hadde bestått prøven." 

I følge en kilde fra 1946 blir det fortalt at "det gikk ikke å knekke nordmennene. Vi trossa tyskerne og de norske forræderne på alle måter [...]" (Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug) Mens i en annen kilde fra 1989 forteller at regjeringen fortsatt valgte å fortsette krigen mot tyskerne, men at det ble inngått en samarbeidsavtale mellom nordmennene og tyskerne. Det står også at flere tusen nordmenn tok arbeid på tyske anlegg. ( Inn i atomalderen, Cappelen) 

I følge Forskning.no har historieskrivning om andre verdenskrig vært selektiv. (Jacobsen, Hanne Østli 2013) "Det er gutta på skauen, kongens nei til Hitler og Milorg som har fått brorparten av oppmerksomheten." (Jacobsen, Hanne Østli Forskning.no 2013) I følge en artikkel gjort av Aftenposten er hovedgrunnen til at vi glorifiserer motstandsbevegelsen et forsøk på å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen. (Fossen, Erling 2008) I følge artikkelen var Norges forsøk på å motstand mot Tyskland patetisk. (Fossen, Erling Aftenposten 2008) Derfor kan man kanskje tenke at Norge etter krigen trengte å få frem suksesshistoriene om norsk heltemot og rådsnarhet.

“Det som er spesielt med jødeaksjonene i Norge er at det er norsk politi som utfører dem. Veldig mange nordmenn deltok i aksjonen mot jøder i Norge, og ikke så mange tyske tjenestemenn" sier forsker ved Holocaustsenteret, Øivind Kopperud, til ABC Nyheter. (Giæver, Ole Peder "Norges skam" 2012) Gjennom denne innsatsen ble en del av det norske statsapparatet involvert i Holocaust. (2012) "At en gruppe statsborgere, politiet, arresterer en annen gruppe statsborgere, de norske jødene, er en vanskelig historie å fortelle. Det var først på 80-tallet at norske politimenns rolle i deportasjonen av jødene ble trukket frem", blir det fortalt i en artikkel gjort av Aftenposten, det er Synne Corell (UiO) som kommer med denne uttalelsen. (Sørlie, Eivind "Nordmenns rolle i jødeforfølgelsene blir kamuflert" Aftenposten 2010)

Det vi ser er at de kildene skrevet rett etter krigen var mer opptatt av å få fram de sidene av krigen som stilte nordmenn i et godt lys. Vi trengte noe som gjorde at vi distanserte oss fra tyskerne. Mens man nærmere tusenårsskiftet hadde et mer objektivt syn på historien og ikke prøvde å fortelle historien slik den var, med gode og dårlige sider. Derfor kan man konkludere med at krigen utifra synet i årene etter krigen, stemte overens med påstanden innledningsvis, mens at de fleste kildene fra nærmere tusenårsskiftet tilsier at nordmennene kjempet på begge sider under 2. verdenskrig og derfor kan man hvis man skal tro disse kildene ikke stole på påstanden.Historien er ikke så svart-hvit som den en gang var. 

Kilder: 

Borgensrud, Lars (2005). “De norske SS-soldatene” publisert i Dagbladet URL:  http://www.dagbladet.no/kultur/2005/04/09/428353.html

Fossen, Erling (2008). “Motstand glorifiseres” Publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2822127.ece (25.11.2013)

“Gransker nordmenns rolle i leirene” publisert i Aftenposten URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3173900.ece (25.11.2013)

Inn i atomalderen, Cappelen 1989

Jacobsen, Hanne Østli (2013). “Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp” publisert av forskning.no URL: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/353375 (22.11.2013)

Vi ere en nasjon vi med, Aschehoug 1946

En røksopp stiger til himmelen, byer viskes ut på sekunder....

C) Drøft hvorvidt det kan forsvares at USA brukte atombomber mot Japan.

6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet "Enola Gay" en atombombe over den japanske byen Hiroshima. (NRK) Det var første gangen en atombombe hadde blitt sluppet over ett bebodd område. Tre dager senere blir det sluppet ned en annen bombe på byen Nagasaki. Atombomben utslettet begge byene på sekunder. Etterfølgene av bombene ble katastrofale for de overlevende menneskene, mange av dem blir enda behandlet for en rekke stråleskader som følge av det amerikanske angrepet, et angrep det er vanskelig å forsvare i dag. I denne oppgaven skal jeg derfor drøfte om hvorvidt det er mulig.


I følge Store norske leksikon kjempet japanerne innbitt og satte inn kamikaze-fly (selvmordsfly) mot de store amerikanske krigsskipene. (Store norske leksikon) Japanerne nektet å gi seg, selv da de allierte overførte sine tropper til Asia, etter krigens slutt i Europa. (Store norske leksikon) Det kan være en av grunnene til at USA valgte å ta i bruk et helt nytt våpen, atombomben. At Japan nektet å gi seg gjorde det vanskelig å fortsette krigingen på den vanlige måten. Og ved å bruke atombomben fikk man en rask slutt på krigen, og slapp derfor en invasjon av Japan, og kunne derfor spare amerikanske soldaters liv. (NRK Gull) Med atombomben fikk man også skremt Japan til ikke å fortsette. Likevel kan man tenke seg at bruken av et slikt våpen, hvor stort sett sivile ble truffet, ikke er veien å gå, men med tanke på hvordan det ellers ville ha gått hvis ikke USA hadde valgt å bruke atombomben, kan man kanskje forsvare USAs valg. For Japan var det å gi seg ikkeeksisterende.

I føle et ordtak er alt lov i kjærlighet og krig. Det vi har sett er at USAs valg av å bruke atombomber mot Japan, kan man konkludere med at en kan se fornuften i bruken. Ved å bruke atombombene fikk man en rask slutt på en krig som ellers ville ha fortsatt til siste mann sto. Men man kan også se at bomben hadde katastrofale konsekvenser for de overlevende flere ti år etter, derfor blir det på dette grunnlaget vanskeligere å forsvare USAs valg.


Kilder:

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008

Kjølleberg Even "Atomangrepet på Hiroshima" i: NRK Gull URL http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6708612 (Lest: 16.12.13)

Norske leger mot atomvåpen, "Helse og miljøkonsekvenser ved bruk av atomvåpen" i: Røde KorsURL http://www.rodekors.no/vart-arbeid/Internasjonalt-arbeid/rode-kors-og-atomvapen/helse--og-miljoeffekter/(Lest: 16.12.13) 


Ukjent forfatter (24.01.13) "Andre verdenskrig" i: Store norske leksikon URL http://snl.no/Andre_verdenskrig (Lest: 16.12.13) 

Russisk revolusjon og Sovjetunionens utvikling på 1920-1930-tallet

Russland led store tap under 1.verdenskrig og var ikke godt nok forberedt på denne nye formen for krigføring. Landet var fremdeles et bondesamfunn med store forskjeller på rik og fattig. De mange fattige led aller mest av alle og misnøyen vokste. Russland var på randen til revolusjon og revolusjonen kom.  Med revolusjonen kom nytt styre, ny ideologi og en ellers ny hverdag for den vanlige russer. Landet var ikke lenger Keiserdømmet Russland men den kommunistiske staten Sovjetunionen. Så hva var årsakene til Den russiske revolusjonen og hvordan utviklet Sovjetunionen se på 1920 og 1930-tallet.

Kilder:

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008 

Med Hitler dø, ville grusomhetene likevel funnet sted?

Operasjon Valkyrie skulle sette en stopper for grusomhetene under 2. verdenskrig, men attentatet mot Hitler ble mislykket. Hitler overlevde med lettere skader og sammensvergelsens leder Claus Stauffenberg og de fleste av deres forbindelser ble drept. (Store norske leksikon) Men hva hadde skjedd hvis alt hadde gått som planlagt? Hva hvis Hitler hadde blitt drept? Kunne 2. verdenskrig ha blitt avverget hvis attentatet hadde skjedd tidligere? Ville verden blitt spart for Holocaust da? 

Hvis vi tar det fra begynnelsen. Hitler deltok under 1. verdenskrig, en krig som krevde mange menneskeliv. Hvis Hitler hadde vært en av de mange fallende, hadde det ikke vært noen til å lede Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti til seier i 1933. (Store norske leksikon) Hitler var jo en strålende taler som appellerte til folket og skapte en liten gnist i et ellers nedslått folk. Han fikk frem fellesskapsfølelsen og fikk landet og økonomien på kjør igjen. Demokratiet hadde slått feil og holdt på å miste troen. Det er i slike stunder at ekstreme ideologier vokser frem. Derfor er det vanskelig å si om nazipartiet likevel ville ha fått oppslutning selv om Hitler ikke hadde vært en leder. Hitler var jo ikke stifteren av partiet, men han var likevel den som gjorde partiet til det den er kjent som i dag. Men Hitler kunne jo ikke ha vært den eneste på den tiden med tanker som svingte i samme bane. Det må jo ha vært noen andre som var minst like ekstreme som Hitler selv. Hitler var jo ikke alene om hele krigen, selv om han kan skyldes for ganske mye av den. Andre medlemmer av Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, ville kanskje ha fylt den plassen Hitler etterlot. Men spørsmålet da ville være om partiet likevel ville ha fått like stor oppslutning, nok til å vinne valget på loveligvis. Da kan man jo tenke seg at partiet heller ville ha satset på å maktkupp, og man ville vært like langt.

Men hvis dette ikke skjedde og Hitler overlevde å bli rikskansler og fører av nasjonen, men likevel ble drept i et attentat lignende Operasjon Valkyrie, ville 2. verdenskrig likevel ha funnet sted? I 1939 ga Hitler ordre om å invadere Polen. Dette skulle senere bli regnet som den utløsende årsaken til 2. verdenskrig. (Store norske leksikon) Mange av de øverste lederne satte seg i mot dette, men Hitler insisterte på at en liten okkupasjon av den polske korridoren, ikke kom til å være noe som resten av verden kom til å bry seg noe om. (Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2  2008) De allierte hadde jo allerede gått med på å la Tyskland okkupere Østerrike og Tsjekkia så hvorfor ikke Polen? Derfor kan man tenke seg at det hadde vært liten sjanse for at 2. verdenskrig kunne blitt unngått hvis dette hadde vært tilfelle, nettopp fordi så mange var i mot det. Men selv om invaderingen av Polen blir regnet som den utløsende årsaken til krigen, var det også andre årsaker som spilte inn, derfor kan man heller ikke være sikker på at denne hendelsen hadde avverget krigen.

Holocaust skulle stå som et synonym for alle grusomhetene vi forbinder med 2. verdenskrig. I følge Store norske leksikon er Holocaust en betegnelse på nazistenes folkemord på jødene før og under 2. verdenskrig. 6 millioner jøder ble drept i utryddelseskampanjen som nazistene gjennomførte i perioden 1938-45. (Store norske leksikon)

Selv om jødesynet ble kraftig radikalisert før og under 2. verdenskrig, eksisterte grunntankene allerede i Tyskland og ellers i Europa. Dette tyder på at Hitler og nazistene ikke var alene om synet på jøder,og at de hentet inspirasjon fra de allerede eksisterende tendensene i Europa. Jødene har lenge hatt rollen som syndebukker og man kan spore disse tendensene tilbake til Jesu tid, da jødene fikk skylden for Jesu død og dermed ble uglesett og herset med helt fra middelalderen og opp gjennom tidene. Jødene fikk også skylden for svartedauden i sin tid. (Med Israel for fred) Og mange var sjalu på at jødene kunne lese og skrive da de fleste i Europa var analfabeter. (Med Israel for fred) Vi har også eksempler på raseteorier og forskning, hvor man hadde kategoriserte ulike "menneskeraser". (Wikipedia) Og selv da lille Norge var i ferd med å frigjøre seg selv fra unionen med Danmark, tok de seg tid til å legge til en lov som sa at alle jøder ikke hadde adgang til riket.(Stortinget) Derfor kan man se at  Europa allerede var preget av denne forståelsen av jøder, men at Hitler og nazistene forsterket denne forståelsen til ytterpunktet. Men når det er sagt er det lite sannsynlig at disse fordommene for jødene hadde blitt såpass store uten Hitler, likevel kan man trekke inn at Hitler ikke var alene om sine teorier, vi har jo fremtredende personer fra 2. verdenskrig som for eksempel Himmler, SS-lederen som var en av Tysklands mektigste menn, hvis mål var et storgermansk imperium,så var med på jødeforfølgelsen.(Store norske leksikon) 


Det vi ser er at det er vanskelig å svare på om vi kunne ha blitt spart for 2. verdenskrigen og Holocaust hvis Hitler hadde død. Vi ser at det både finnes for og mot argumenter, men at man likevel ikke kan være helt sikker. Jeg vil likevel konkludere med at man kanskje ville fått en krig selv om Hitler ble drept, hvis ikke en verdenskrig kanskje en borgerkrig i Tyskland, hvor man hadde stridet om makten. Man ville kanskje ikke ha opplevd en like grusom jødeforfølgelse som Holocaust, men det vi kan se er at man ville hentet tilbake fordommene som tidligere hadde preget Europa og Tyskland, som for eksempel å se på jøder som syndebukken for det gale som skjedde.

Kilder: 

Grimnes [et al.]. Tidslinjer 2. Aschehoug & Co, 2008 

Myrland, Odd, (08,11.2003). "Jødehatets historie i Europa". i: Med Israel for fred. URL http://www.miff.no/tema/historie/jodehat/01.htm (01.12.2013)

Ukjent forfatter, (24.11.2013). "Adolf Hitler". i: Store norske leksikon .URL http://snl.no/Adolf_Hitler (Lest: 01.12.2013)

Ukjent forfatter, (24.01.2013). "Andre verdenskrig" i: Store norske leksikon. URL http://snl.no/Andre_verdenskrig (Lest: 01.12.2013)

Ukjent forfatter, (6. okt. 2011). "Antisemittisme - den mobile formen" i: Holocaust senteret. URL http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/antisemittisme-den-mobile-fordommen.html (Lest: 04.12.2013) 

Ukjent forfatter, (19.01.2012). "Holocaust". i: Store norske leksikon. URL http://snl.no/holocaust (Lest: 07.12.2013)

Ukjent forfatter, (22.02.2008). "Jødeparagrafen". i: Stortinget. URL https://www.stortinget.no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Jodeparagrafen/ (Lest: 02.12.2013)

Ukjent forfatter, (31,05.2013). "Operasjon Valkyrie - holder seg til historien" i: Historie.  URL http://historienet.no/film/operasjon-valkyrie-holder-seg-til-historien (Lest: 02.12.2013)

Ukjent forfatter, (13.02.2013). "Polske korridor" i: Store norske leksikon 
URL http://snl.no/Polske_korridor (Lest: 08.12.2013)

Ukjent forfatter, (9. 03.2013) "Rasebiologi". i: Wikipedia URL http://no.wikipedia.org/wiki/Rasebiologi (Lest: 01.12.2013) 

Ukjent forfatter, (14. 02. 2013) "Heinrich Himmler". i: Store norske leksikon URL http://snl.no/Heinrich_Himmler (07.12.2013) 

Børskrakket i 1929 og finanskrisen på 2000-tallet: likheter og ulikheter

Børskrakket i 1929 hadde enorme virkninger på både amerikansk og europeisk økonomi, det samme kan sies om finanskrisen på 2000-tallet. I denne oppgaven skal jeg se om det er noen likheter og eventuelle ulikheter mellom de to hendelsene.

Børskrakket eller Black Tuesday, om du vil, var en av de mest kjente børskrakkene i historien. Den massive nedgangen skjedde over flere dager.(Wikipedia) For å kunne forklare hvorfor børskrakket skjedde, må ha litt kjennskap til USA på denne tiden.

USA var blitt en supermakt etter 1.verdenskrig og hadde tjent penger på krigen i Europa ved å selge forsyninger til De allierte. USA som først ble med i krigen i 1918, da krigen nærmet seg slutten, hadde ikke hatt noen krigshandlinger på amerikansk jord og trengte derfor ikke å bry seg om å sette av penger til å gjenoppbygge landet. Europa derimot måtte låne penger av USA, slik at de skulle kunne klare å bygge opp tapte bygninger og broer osv. Derfor var virkeligheten en helt annen her enn i USA. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

Mens virkeligheten var en ganske annen i Europa, blomstret økonomien i USA og folk brukte penger som aldri før. Mange tok opp lån for å kjøpe aksjer, for igjen å tjene seg rike ved å selge dem igjen. Biler ble så og si allemannseie og hvitevarer som kjøleskap og vaskemaskin ble populære. Moten forandret seg til å bli mer leken, som igjen gjenspeilte samfunnet. Men i 1929, var moroa over. Bankene alle hadde lånt penger av var privateide og ønsket pengene sine tilbake i all hast For å kunne betale tilbake det de skyldte, prøvde "alle" å selge seg ut fra aksjemarkedet. Noe som resulterte i at aksjene ble solgt for mye mindre enn de ble kjøpt for, fordi alle kjøpte seg ut samtidig. Dette innledet den store depresjonen på 1930-tallet. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

I Europa, hvor forholdene økonomisk sett var dårlige allerede, bød børskrakket på enda større problemer, spesielt i Tyskland. I Tyskland, slet man allerede med å nedbetale de store erstatningskravene til blant annet Frankrike, derfor kom ikke børskrakket som en god nyhet for det vanskeligstilte landet. Tyskland hadde i likhet med mange andre land i Europa, lånt penger av USA, som etter krakket ville ha pengene sine fort tilbake. I Tyskland førte dette til at man trykket flere penger for å dekke over pengeproblemene, noe som igjen førte til inflasjon, som gjør at pengene mister sin verdi. Et brød endte med å koste flere tusen tyske mark. (Grimnes med flere, Tidslinjer 2. Aschehoug)

Vi husker alle finanskrisen i 2007, selv om vi ikke merket så mye til den her i Norge, men avisene gjorde jobben sin med å fortelle om krisen verden over. Det vi omtaler som finanskrisen var en verdensomfattende krise i verdens finansielle system. Det var særlig banker og andre finansforetak som ble rammet av krisen, først i USA, (som fremdeles har status som supermakt) men også i mange europeiske land. (Wikipedia)


Vi kan se at fellesnevneren for de to økonomiske krisene var USA, som var landet begge krisene oppsto i, før de spredde seg globalt. Dette fordi USAs økonomi ofte henger sammen med resten av verdensøkonomien. Man vil se at når det går dårlig økonomisk med USA, går det som regel dårlig med resten av verden også.

En annen likhet er at begge krisene hadde noe med folks kjøpe- og selgevaner, og aksjeverdiene og prisene i landet. Begge gangene ble folk rammet av arbeidsløshet. Selv om man kan sies at det var verre på 30-tallet, var det likevel ille for de som ikke fikk noe arbeid da finanskrisen inntraff på 2000-tallet. Likevel kan vi se noen forskjeller, hvis vi vender hodet til Tyskland. Her kan vi se at  den tyske økonomien gikk relativt bedre enn det den gjorde på 1930-tallet. For eksempel skrev aftenposten i en artikkel fra 2010 at "Tyskland har redusert arbeidsledigheten med en femtedel siden 2007. I USA har den mer enn doblet seg" (Aftenposten) Jeg vet ikke alle faktaene om hvilke land som hadde det verst under den store desperasjonen, men jeg kan tenke meg at Tyskland var et av de landene som hadde det verst,  med tanke på at de måtte bruke så og si alle pengene sine på erstatning og ikke til sine egne borgere, noe som skapte en enorm misnøyelese i landet. I den samme artikkelen blir det sagt at tysk ledighet er den laveste siden desember 1992, og  at landet har et stort overskudd i handelen med utlandet. (Aftenposten)

En annen viktig grunn til finanskrisen på var at bankene i USA lånte bort så mange penger til folk uten noen spesiell sikkerhet for lånet. Høres det kjent ut? Jo, det var på en måte det som var tilfelle i 1929 da bankene lånte ut penger til folk, slik at de igjen skulle kjøpe opp aksjer i et håp om å bli rike.

En kjent teori som man kan knytte til dette tema, er at skjørtelengden for kvinner har noe å si med den økonomiske tilstanden. I en studie gjort av forskere fra Rotterdam, har man funnet ut at det kan være noe i dette. Her sammenlignet de skjørtelengde-data fra 1921-2009 og med økonomiske oppganger og nedganger.(Underarbeid) Det ser så og si ut til å stemme. Bare se selv.

Moten før første verdenskrig er preget av kjoler med korsett med lange kjoleskjørt. (Store norske leksikon)

Etter 1. verdenskrig var flere kvinner i høyere grad enn før ute i arbeid og fikk dermed behov for mer praktiske klær. Skjørtene krøp oppover og kvinnen trengte ikke å bry seg så mye om mannens sosiale status og kledde seg derfor mer etter sitt eget behov. Men på 20-tallet opplevde man i USA en lykkerus som gjorde at moten ble mer glamorøs med perler og fine kjoler. (Store norske leksikon) 

På 30- og 40-tallet ble moten igjen mer praktisk og skjørtet ble lenger og smykker ble ikke brukt til daglig. 

På 90-tallet var moten korte skjørt og magetopper, man skulle etterlate lite til fantasien. 

Moten på 2000-tallet: Skjørtelengden har krøpet litt lenger ned, men ikke så drastisk som på 30- og 40-tallet.

Denne teorien gjelder kanskje mer for tiårene fra 1900 til 1960-tallet. Etter 1960 da vi for første gang ble introdusert med miniskjørt, har ikke skjørtelengden krøpet særlig lenger ned og har vært så og si stabilt oppe ved knærne (dette varierer.) På 2000-tallet var vi inne i en stabil periode der både miniskjørtet og det lange maksi skjørtet var populære om hverandre og noen ganger samtidig  Men vi kan bruke denne teorien som en slags huskeregel for hvordan samfunnet var. Moten på 20-tallet gjenspeilte (i USA spesielt) hvordan samfunnet var, med fest og moro.  

Som vi kan se har børskrakket i 1929 og finanskrisen på 2000-tallet noen fellestrekk, som at begge krisene hadde sitt utspring i USA. Begge krisene resulterte i arbeidsløshet og man kan se at moten så og si gjenspeiler økonomien i samfunnet. Jeg sier så og si fordi etter 1960-tallet har skjørtet beholdt lengden sin til en vis grad med noen cm. Vi ser også at det var likhetstrekk med bankenes lånevirksomhet og med folks kjøpe- og selgevaner. Med ulikheter kan vi nevne at Tysklands økonomi har forandret seg til det bedre i løpet av tiårene. Under finanskrisen var det ikke like stor ledighet som man kan tenke seg var tilfelle på 30-tallet. 

Kilder:

Eriksen, Ertesvagg, Eliassen, Grimnes, Skovholt, Øhren. Tidslinjer 2. Aschehoug, Ó 2008


 Børskrakket i 1929 fra Wikipedia, hentet 20.10.2013 kl. 13.43 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rskrakket_i_1929

De økonomiske kjempene går hver sin vei. (27. september. 2010) fra Aftenposten. hentet 20.10.2013 kl. 18.45 fra:
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3828592.ece#.Um1oU_nD_Cs

Finanskrisen 2007-2010 fra Wikipedia, hentet 20.10.2013 kl. 13.45 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007%E2%80%932010

Klesdrakt (29. februar 2012) fra Store norske leksikon, hentet 22.10.2013 kl. 18.03
http://snl.no/klesdrakt

Masse penger = korte skjørt (24.01.2013) fra Underarbeid, hentet 20.10.2013 kl. 19.13 fra:
http://www.underarbeid.com/masse-penger-korte-skjort/

Mikrohistorie: Første verdenskrig slik den var for enkeltpersonen!

De siste blogginnleggene mine har handlet om 1.verdenskrig. Jeg har ikke tenkt å skifte tema akkurat nå, men jeg har tenkt å ha en litt annen virkning på dette innlegget. I dette innlegget skal vi nemlig gjøre noe litt annerledes. I de siste innleggene har vi for det meste sett på historien sett ut i fra det store bilde altså det vi kaller på fagspråket makrohistorie. Vi har ikke sett på hvordan krigen påvirket enkelt personen og deres hverdag. Så denne gangen tenkte jeg at vi skal se på hvordan fire av sju personer som vi leste om i timen. Disse personene levde alle under første verdenskrig og alle levde i forskjellige land. Dette er mikrohistorie, det som tar for seg individets opplevelser. Vi skal også knytte disse personenes opplevelser opp mot makrohistorien og se på hvilke muligheter og begrensinger første verdenskrig skapte for disse enkeltmenneskene.

Er du klar for å begynne? Ja? Vel la oss begynne da vel!

Den første vi skal møte er den 12 år gamle Elfriede. Hun er en tysk skolepike som bor i Tyskland i Pommeren (dagens Polen) ved grensen til Russland. I følge Schleiffenplanen skulle Tyskland fort overta Frankrike slik at de kunne fokusere helt og holdent på Russland som de så på som en større trussel. Dermed hadde Tyskland kun en fiende i øst og ikke to som angrep fra hver sin side. Dette gikk ikke og Tyskland havnet i en vanskelig situasjon da de måtte sloss på to fronter (øst og vest). Elfride lurte litt på hvorfor troppene ble sendt til vest fronten når den egentlige trusselen var Russland. Elfride forteller at kirkegården vokser og blir fylt opp og at matmangel på grunn av en britisk blokade.

Men det viser seg at Elfride ikke bare skal oppleve nød og grusomheter. Hun blir kjæreste med løytnant, men løytnanten dør og Elfride ser sin kjære bli bert bort i en kiste. Det glansbildet krigen hadde er nå blitt grå og trist. 

"Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket." William Shakespeare. Krigen tok mer enn den ga for Elfride, men hun fikk i hvert fall opplevd kjærlighet. Hun opplevde matmangel og at kirkegårdene ble fylt opp med hjemvendte soldater, men det verste kan sies å være tapet av kjæresten. 

Den vi nå skal møte jobbet som guvernante i Moskva før krigen brøt ut. Florence, den 27 år gamle briten ble grepet av ungdommelig entusiasme og ser på det som sin plikt å hjelpe både hennes gamle og nye hjemland mot deres forente fiende Tyskland og verver seg som sykepleier i den russiske hær. Sammen med tropper som drar mot østfronten i en begeistret stemning, befinner hun seg i Gorlice på grensen mellom Russland og Østerrike-Ungarn. Der hjelper hun sivilbefolkningen. 

Hun opplevde at Gorlice som er en by sør i Polen minnet mer og mer som vestfronten. Tyske tropper hadde overlegne våpen, hvilket gjorde at hun måtte flykte og etterlate de sårede soldatene. Hun ser mye lidelse. I 1917 får hun høre om bolsjevikenes statskupp i Petrograd. Da er Florence på den rumenske grensen. Det blir klart at en borgerkrig er i ferd med å bryte ut. 

I historien til Willy den 22 år gamle belgiske soldaten,  får vi  høre at Tyskland har invadert Belgia, og at det er en grunn til at Storbritannia velger å gå inn i krigen. Han ser tyske zeppelinere fly og vi får høre at zeppelinere skapte terror for sivilbefolkningen. Det var første gang en kunne bli angrepet fra luften. I 1917 flyr Willy inni fiendtlig territorium og blir angrepet. Tysk fly teknologi hadde nå overgått de alliertes. Men Willy klarer å utmanøvrere det angripende tyske flyet og i 1918 får han sitt navn i avisen. Han har nå klart å skyte ned sitt femte tyske fly. 

Willy opplever å få "berømmelse" på grunn av sin innsats i krigen.

Andrej var sønn av en russisk diplomat og fikk dermed en høy stilling i den russiske hær. Andrejs holdning til krigen var at han likte å lese om den men han var ikke kampglad. Han ble beskrevet som å være en bokorm. Andrej var vitne til demonstrasjoner til støtte for Serbia etter Beograd ble beskutt. Hans enhet skal hjelpe til i Galicia der det egentlig ikke er bruk for dem. Øst-Preussen trenger hjelp mer en Galicia. Andrej er vitne til at soldatene dreper åtte jøder på grunn av en anklage om at de ville avsløre deres posisjon til tyskerne. I 1917 da bolsjevikene tok over Petrograd, blir Andrej utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. Gjennom fredsavtalen Brest-Litovsk har Russland trukket seg ut av krigen. I 1918 flykter Andrej til Frankrike hvor han forblir en russisk offiser men er lojal til Frankrike i krigen mot Tyskland.

På grunn av krigen blir Andrej boende i Frankrike. Han fikk reist mye og fikk en høy stilling på grunn av krigen. 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det ville vært å leve under første verdenskrig og oppleve det som disse menneskene opplevde. På grunn av deres brev, dagbøker og memoarer kan vi i hvert fall prøve å se for oss hvordan krigen utspilte seg for enkeltpersoner. Når man bruker slike kilder som er basert på enkeltmenneskets opplevelser, beretninger og minner, må vi være kritiske. For eksempel kan brevene være sensurerte eller så kan personen som skriver ha en grunn til ikke å fortelle sannheten. Når det gjelder bruken av dagbøker kan personen som skriver tenke at noen kan komme til å lese i dagboken. Derfor kan det hende at de ønsker å sette seg selv i et godt lys. Memoarer er ofte skrevet en god stund etter at de faktiske hendelsene fant sted. Menneskets hukommelse er ikke så god som vi vil ha det til. Derfor kan det hende at man innbiller seg at noe som man kanskje har hør og ikke sett og gjør dette til noe som de har opplevd og sett.
Men hvis man setter alle disse kildene opp mot hverandre og sjekker med flere menneskers brev, dagbøker og memoarer, kan man faktisk komme ganske nær sannheten og virkeligheten i historien. Hvis alle kildene beretter det samme ja da er det ganske sannsynlig at dette stemmer.






Kilder:

Englund. Petter, "Krigens skjønnhet og sorg" Cappelen Damm

Hvem vinner krigen?

Hei alle sammen!



På mandag spilte vi Diplomacy, som rett og slett gikk ut på at vi skulle leke de store nasjonene som var med under første verdenskrig og danne allianser og ta over andre landsdeler. Vi ble delt inn i lag og fikk hver vår nasjon og mitt lag ble Frankrike. Vår plan var at vi skulle være mest mulig nøytrale. Vi inngikk en allianse med Tyskland som gikk ut på vi ikke skulle bli angrepet og heller ikke angripe dem. Vi inngikk også en allianse med Russland og Italia. Vi brøt alliansen med Tyskland mot slutten av spillet da vi angrep  München, som betyr at vi gikk bort i fra vår plan om å være nøytrale.

Da spillet nærmet seg slutten ble det klart at Frankrike ikke hadde noen sjanse til å vinne spillet. Tyskland hadde for lengst tapt, mens Russland og Storbritannia sto som seierherrene og vant spillet med hele åtte byer. Grunnene til at Russland og Storbritannia klarte seg best var at de inngikk en allianse med alle land og hadde noe å gjøre med alt som skjedde. De tok over flere land som ikke ble forsvart som Norge, Danmark, Belgia og land på Balkan. Grunnene til at Tyskland tapte kan være at Tyskland lå dårlig til med tanke på beliggenhet og at de var veldig skeptiske til å inngå forsvarsallianser på grunn av faren for dobbelt spill.

I spillet erobret Frankrike, Spania og Portugal. Da fikk vi to ekstra troper som vi kunne bruke i krigen. Mot slutten av krigen tok vi over München, med hjelp av Russland som gjorde at Tyskland tapte og måtte gi seg. Men vi tapte München i siste trekk da Storbritannia overtok den. Derfor ente vi opp med 5 byer som betydde at vi kom på andre plass med Østeriket-Ungarn og det Osmanske riket. Dette skiller seg ut fra det som skjedde under første verdenskrig. For det første inngikk Frankrike ikke en allianse med Tyskland, men kun med Storbritannia og Russland. Tyskland inngikk en allianse med Østeriket-Ungarn.

De største forskjellene er nok at alle inngikk allianser med hverandre, men når alt kom til stykket var det ingen som holdt alliansene. Det landet som lignet mest på denne utviklingen i den faktiske krigen, var Italia, som byttet side fra å være på sentralmaktenes (Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Osmanske riket) side til å være i en allianse med ententemaktene (Frankrike, Russland og Storbritannia)
Andre ting som skiller seg fra spillet var at Frankrike ikke erobret Spania og Portugal (som var nøytrale). Frankrike hadde nok problemer med Tyskland og skyttergravskrigen på vestfronten. Russland var opptatt med å krige på østfronten mot Tyskland og Østerrike-Ungarn, men trakk seg mot slutten av krigen på grunn av revolusjonen. Dessuten hadde ikke Russland hatt kapasitet nok til å erobre land slik som de gjorde her i spillet. Russland var ikke ferdig med den industrielle revolusjon. Det var nemlig ikke antallet på soldater som telte i denne type krigføring. Russland hadde derfor ikke kommet så langt i våpenteknologien og var fremdeles et bondesamfunn.

Krigen endte med at Tyskland kapitulerte. Vinnerlandene Frankrike, Storbritannia og USA (USA kom inn mot slutten av krigen) erklærte Tyskland som hadde skylden i krigen og Tyskland måtte betale enorme erstatningskrav, gi fra seg mange landområder  og alle sine kolonier og ha et minimum med militær. Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket ble oppløst og ble til flere små land.

Første Verdenskrig - Ny våpenteknologi gjør krigen lenger enn ventet

Nye våpen gjør krigen lenger..

Maskingevær fra 1.verdenskrig

 

Første verdenskrig markerte begynnelsen på en ny æra i krigføring. Et stort skille mellom våpenteknologien da og før gjorde at krigen varte lenger enn først antatt. Det var spesielt maskingeværet som ga forsvarerne et overtak på angriperne i stillingskrigen på vestfronten.(Tidslinjer 2, s.213 ) Nå kunne ikke soldatene storme fiendens tilholdssted uten å bli meiet ned. Derfor ble soldatene sittende i skyttergraver på hver sin side av vestbredden  med ”ingenmannsland” mellom seg.

Andre våpen som kom på banen under første verdenskrig var flyet. Til å begynne med var flyene trege og fløy ikke særlig høyt. Flyene ble først brukt til å observere fienden, men etterhvert ble de også brukt til å skyte med, dermed ble bombeflyet og jagerflyet oppfunnet. Nå ble det kjempet slag også i lufta.(Wikipedia)

Flammekastere ble brukt av tyske tropper i et forsøk på å få fiendesoldater opp av skyttergravene. To soldater behøvdes for å anvende de første flammekastene.

Stridsvognene ble utviklet av britene og franskmennene i 1915-1916 og ble konstruert for å sette en stopper på skyttergravskrigen. Stridsvognene var langsomme og rekkevidden var begrenset. Granater og flammekastere kunne lett stoppe dem. Derfor hadde ikke stridsvognene den avgjørende virkningen som de allierte hadde  håpet på. (Wikipedia)

Giftgass ble brukt av tyske tropper i likhet med stridsvognene, som en måte å bryte den stillestående skyttergravskrigen. De allierte fulgte raskt etter.

 Krigen som skulle vare noen måneder ble til år - våpenteknologien har skylden!

Første verdenskrig skulle egentlig bare vare noen måneder, men  det gikk hele fire år før krigen tok slutt. Hvordan var det mulig? Det er mange teorier om hvorfor akkurat dette var tilfelle. En av disse teoriene var den nye våpenteknologien som fant sted i denne perioden. Nye våpen ble funnet opp. Våpen som gjorde at flere menneskeliv kunne gå tapt i minuttet. Med andre ord: våpenteknologien slo dørene opp for et massivt blodbad. Med slik våpenteknologi ble det umulig å kjempe slik man hadde gjort før i tiden. Offensiv krigføring ble rett og slett umulig å gjennomføre. Nå måtte man kjempe på en helt ny måte. I stede for å gå direkte til angrep, slik man før i tiden gjorde ved at to stridene "parter" møtte hverandre og kjempet til den ene siden overga seg selv, kjempet man defensivt. Det vil si at man ikke gikk direkte til angrep, men ventet på at fienden skulle slå til. Det ble altså mye venting for soldatene. De satt i skyttergravene og ventet.

 En annen grunn til at krigen varte såpass lenge, var at det var massemobilisering i hæren. Når noen soldater falt fra, kom nye soldater til. ”De enorme armeene var store og uhåndterlige og holt ut i slag etter slag.”(Tidslinjer 2, s.213) I denne krigen var det ingen kompromisser. På grunn av allianser og avtaler landene i mellom, fikk man en offentlig opinion som ikke kunne finne seg i noe nederlag. Her var det vinn eller forsvinn. Begge parter krevde seier og fant seg ikke i noen kapitulasjon. Her var det bare full seier eller fult nederlag som var mulig. Derfor dro krigen ut og gikk fra å vare i noen måneder til  å vare i hele fire år. Innen den tid hadde begge parter lidd enorme tap av menneskeliv. Og resultatet var katastrofalt.

Skyttergravene på Vestbredden: 1.Verdenskrig

Kilder:

Grimnes mfl. Tidslinjer 2, Verden og Norge, Historie Vg3 Aschehoug 2008, sider 213

Store norske leksikon: Første verdenskrig - Skyttergrav-og stillingskrig 1915-16, hentet 15.09.2013 kl.10.30.

  (http://snl.no/F%C3%B8rste_verdenskrig#menuitem5)

Wikipedia, Våpenteknologi under første verdenskrig, hentet 15.09.2013 kl.11.12

(http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5penteknologi_under_f%C3%B8rste_verdenskrig)